Gjerpen halmlutingslag A/L: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Gjerpen Halmlutingslag''' ble konstituert som et andelslag i 1957. Lutingsanlegget lå ved Børsesjø i Gjerpensdalen i Skien kommune. ==H...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
Under [[2. verdenskrig]] ble luting av halm tatt i bruk som et "krisetiltak". Det var den tyske "Beckmanns-metoden" som ble benyttet, og i den første tiden ble metoden benyttet ute på de enkelte gårdene. I samarbeid med [[Norsk Hydro]] utviklet [[Norsk Forkonservering]] (NOFO) prototypen for fellesanlegg. Det første sto ferdig i 1954, i [[Gjerdrum]] i [[Akershus]]. | Under [[2. verdenskrig]] ble [[Halmluting|luting av halm]] tatt i bruk som et "krisetiltak". Det var den tyske "Beckmanns-metoden" som ble benyttet, og i den første tiden ble metoden benyttet ute på de enkelte gårdene. I samarbeid med [[Norsk Hydro]] utviklet [[Norsk Forkonservering]] (NOFO) prototypen for fellesanlegg. Det første sto ferdig i 1954, i [[Gjerdrum]] i [[Akershus]]. | ||
Gjerpen Halmlutingslag ble konstituert i Skien 25. mars 1957. Det var et eget andelslag med eget styre og regnskap. Medlemmene kom fra Skien og etter hvert også fra [[Porsgrunn]] Meierikretser. Lagets første formann var [[Helge Høgberg]]. Anlegget for lutingen ble bygget på en tomt som ble kjøpt av [[Asbjørn Ballestad]] på [[Kreppa]] ved Børsesjø, og Ballestad fikk etter hvert mesteparten av ansvaret for driften av anlegget. Mye arbeid ble også utført på dugnad. Vann var en forutsetning for å kunne lute halmen, og flere ganger var det problemer med vanntilførselen. | Gjerpen Halmlutingslag ble konstituert i Skien 25. mars 1957. Det var et eget andelslag med eget styre og regnskap. Medlemmene kom fra Skien og etter hvert også fra [[Porsgrunn]] Meierikretser. Lagets første formann var [[Helge Høgberg]]. Anlegget for lutingen ble bygget på en tomt som ble kjøpt av [[Asbjørn Ballestad]] på [[Kreppa]] ved Børsesjø, og Ballestad fikk etter hvert mesteparten av ansvaret for driften av anlegget. Mye arbeid ble også utført på dugnad. Vann var en forutsetning for å kunne lute halmen, og flere ganger var det problemer med vanntilførselen. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=nb-TEMU_arkiv000000000692 Oppføring] på arkivportalen. | *[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=nb-TEMU_arkiv000000000692 Oppføring] på arkivportalen. | ||
*Stavlund, Karsten, ''Gjerpen halmlutingslag 1958-1998'', Skien, 1998. | *Stavlund, Karsten, ''Gjerpen halmlutingslag 1958-1998'', Skien, 1998. | ||
[[Kategori:Fôrproduksjon]] | |||
[[Kategori:Skien kommune]] | [[Kategori:Skien kommune]] | ||
[[Kategori:Gjerpen]] | [[Kategori:Gjerpen]] | ||
[[Kategori:Landbruksforeninger]] | [[Kategori:Landbruksforeninger]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1957]] | [[Kategori:Etableringer i 1957]] | ||
[[Kategori:Telemarksarkivet]] | [[Kategori:Telemarksarkivet]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 10. okt. 2023 kl. 11:21
Gjerpen Halmlutingslag ble konstituert som et andelslag i 1957. Lutingsanlegget lå ved Børsesjø i Gjerpensdalen i Skien kommune.
Historikk
Under 2. verdenskrig ble luting av halm tatt i bruk som et "krisetiltak". Det var den tyske "Beckmanns-metoden" som ble benyttet, og i den første tiden ble metoden benyttet ute på de enkelte gårdene. I samarbeid med Norsk Hydro utviklet Norsk Forkonservering (NOFO) prototypen for fellesanlegg. Det første sto ferdig i 1954, i Gjerdrum i Akershus.
Gjerpen Halmlutingslag ble konstituert i Skien 25. mars 1957. Det var et eget andelslag med eget styre og regnskap. Medlemmene kom fra Skien og etter hvert også fra Porsgrunn Meierikretser. Lagets første formann var Helge Høgberg. Anlegget for lutingen ble bygget på en tomt som ble kjøpt av Asbjørn Ballestad på Kreppa ved Børsesjø, og Ballestad fikk etter hvert mesteparten av ansvaret for driften av anlegget. Mye arbeid ble også utført på dugnad. Vann var en forutsetning for å kunne lute halmen, og flere ganger var det problemer med vanntilførselen.
I 1983 avslo Statens Forurensningstilsyn videre konsesjon for utslipp av skyllevann til Børsesjø. For å sikre videre drift måtte en derfor gå over til en ny lutemetode - "dyppelutingsmetoden". Det måtte i den forbindelse installeres varmekabler. I 1994 begynte en å tilsette "urea" for å øke proteininnholdet i halmen.
Arkiv
Arkivet etter Gjerpen halmlutingslag A/L er ordnet ved Telemark Museum. Lenke til oppføring på arkivportalen.
Kilder
- Oppføring på arkivportalen.
- Stavlund, Karsten, Gjerpen halmlutingslag 1958-1998, Skien, 1998.