Gjestvang (Vestre Toten gnr. 65/4): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kommune)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
Gjestvang ble opprinnelig bebygd og bebodd uten å være delt fra hovedbølet. Dette var situasjonen første gang kirkebøkene nevner Gjestvang som bosted, da Kristen Kristiansen døde der 72 år gammel i 1897.<ref>[https://histreg.no/index.php/person/daid/pg00000001650692 Historisk befolkningsregister Kristen Kristiansen Grevløs]</ref> Han var født på Gjestrum i 1825<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008434827 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1826]</ref> som sønn nr 3 i en søskenflokk på sju. Han ble gardbruker på Grevløs, noen kilometer lenger nord.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069000813 Digitalarkivet Folketelling 1865 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref> Hans svigerinne var fra Grevløs, nemlig Pernille Paulsdatter Grevløs<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001861832 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843]</ref>, gift med bruker på Gjestrum, Lars Kristiansen, en eldre bror av Kristen.  
Gjestvang ble opprinnelig bebygd og bebodd uten å være delt fra hovedbølet. Dette var situasjonen første gang kirkebøkene nevner Gjestvang som bosted, da Kristen Kristiansen døde der 72 år gammel i 1897.<ref>[https://histreg.no/index.php/person/daid/pg00000001650692 Historisk befolkningsregister Kristen Kristiansen Grevløs]</ref> Han var født på Gjestrum i 1825<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000008434827 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1826]</ref> som sønn nr 3 i en søskenflokk på sju. Han ble gardbruker på Grevløs, noen kilometer lenger nord.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069000813 Digitalarkivet Folketelling 1865 for 0529P Vestre Toten prestegjeld]</ref> Hans svigerinne var fra Grevløs, nemlig Pernille Paulsdatter Grevløs<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001861832 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843]</ref>, gift med bruker på Gjestrum, Lars Kristiansen, en eldre bror av Kristen.  


Kristen Kristiansen med familie bosatte seg på Gjestvang på 1890-tallet, etter et mellomspill der familien bodde på Sagvoll i Veståsen ved folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052767001985 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Siden 1858<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000213536 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861]</ref> hadde han, i sitt andre ekteskap, vært gift med Inge Marie Kristiansdatter. Hun var fra [[Berg (Vestre Toten gbnr. 62/1)|Berg]] i nabolaget til Gjestrum. Etter at Inge Marie satt igjen som enke ble eiendomsforholdene på Gjestvang formalisert.
Kristen Kristiansen med familie bosatte seg på Gjestvang på 1890-tallet, etter et mellomspill der familien bodde på Sagvoll i Veståsen ved folketellingen i 1891.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052767001985 Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> Siden 1858<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000213536 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861]</ref> hadde han, i sitt andre ekteskap, vært gift med Inge Marie Kristiansdatter. Hun var fra [[Berg (Vestre Toten gnr. 62/1)|Berg]] i nabolaget til Gjestrum. Etter at Inge Marie satt igjen som enke ble eiendomsforholdene på Gjestvang formalisert.


Skylddeling foretatt 22.november 1898 ble tinglyst 9.desember samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129320632 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.16, 1894-1899, s.631]</ref> Gjestvang ble beskrevet med grenser i sør og vest til selgerens eiendom (Gjestrum), mot øst til bygdevegen (nåværende Nærstenvegen), og i nord til Øfstås. Inge Marie Kristiansdatter fikk skjøte fra neste generasjon gardbruker, Emil Larsen Gjestrum, for kr 86, også det tinglyst 9.desember 1898.<ref>Tinglyst på samme side i panteboka som skylddelingen, jf. forrige note</ref> I tillegg til å være hennes avdøde manns nevø var Emil Gjestrum også hennes svoger; gift<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000276631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877]</ref> med Inge Maries søster Kristine Kristiansdatter Berg (1845-1898).
Skylddeling foretatt 22.november 1898 ble tinglyst 9.desember samme år.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129320632 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.16, 1894-1899, s.631]</ref> Gjestvang ble beskrevet med grenser i sør og vest til selgerens eiendom (Gjestrum), mot øst til bygdevegen (nåværende Nærstenvegen), og i nord til Øfstås. Inge Marie Kristiansdatter fikk skjøte fra neste generasjon gardbruker, Emil Larsen Gjestrum, for kr 86, også det tinglyst 9.desember 1898.<ref>Tinglyst på samme side i panteboka som skylddelingen, jf. forrige note</ref> I tillegg til å være hennes avdøde manns nevø var Emil Gjestrum også hennes svoger; gift<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000276631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877]</ref> med Inge Maries søster Kristine Kristiansdatter Berg (1845-1898).
Linje 30: Linje 30:
Fra hennes dødsbo ble Gjestvang solgt for kr 3.100 til Magnus Øfstås; tinglysning 1.juli 1915.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310321 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, s. 319]</ref>
Fra hennes dødsbo ble Gjestvang solgt for kr 3.100 til Magnus Øfstås; tinglysning 1.juli 1915.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310321 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, s. 319]</ref>


Den nye eieren var gardbrukersønn fra naboeiendommen [[Øfstås vestre nordre (Vestre Toten gbnr. 64/1)|Øfstås vestre nordre]]. Han var sersjant, og giftet seg nyttårsaften 1910 med lærerinne Magda Prestesæter, datter av [[O.C. Prestesæter]]. Magnus Øfstaas utvidet eiendommen med et tilleggsareal gbnr. 65/14 «Gjestvang II» kjøpt av gardbrukeren på Gjestrum for kr 200. Skylddelingen og skjøtet ble tinglyst 9.mars 1915.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310199 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, s. 197]</ref>
Den nye eieren var gardbrukersønn fra naboeiendommen [[Øfstås vestre nordre (Vestre Toten gnr. 64/1)|Øfstås vestre nordre]]. Han var sersjant, og giftet seg nyttårsaften 1910 med lærerinne Magda Prestesæter, datter av [[O.C. Prestesæter]]. Magnus Øfstaas utvidet eiendommen med et tilleggsareal gnr. 65/14 «Gjestvang II» kjøpt av gardbrukeren på Gjestrum for kr 200. Skylddelingen og skjøtet ble tinglyst 9.mars 1915.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130310199 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, s. 197]</ref>


== Disponering etter 1920 ==
== Disponering etter 1920 ==
Gjestvang har fortsatt å være en boligeiendom også etter at Magnus Øfstaas, som den siste av ektefellene, døde i februar 1949.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>
Gjestvang har fortsatt å være en boligeiendom også etter at Magnus Øfstaas, som den siste av ektefellene, døde i februar 1949.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref>


Nye eiere utvidet eiendommen ytterligere med tilleggsareal kjøpt fra [[Øfstås østre (Vestre Toten gbnr. 64/3)|Øfstås østre]] i juni 1949.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001686095 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.Hbc-22, 1949, Dagboknr.2462/1949]</ref>
Nye eiere utvidet eiendommen ytterligere med tilleggsareal kjøpt fra [[Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)|Øfstås østre]] i juni 1949.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001686095 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.Hbc-22, 1949, Dagboknr.2462/1949]</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 14:33

Gjestvang
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 65
Bnr: 4

Gjestvang, Nærstenvegen 109, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Nåværende areal er på vel 3,6 mål. Grunnen er fradelt fra Gjestrum, gnr 65.

Tidlige registreringer

Gjestvang ble opprinnelig bebygd og bebodd uten å være delt fra hovedbølet. Dette var situasjonen første gang kirkebøkene nevner Gjestvang som bosted, da Kristen Kristiansen døde der 72 år gammel i 1897.[1] Han var født på Gjestrum i 1825[2] som sønn nr 3 i en søskenflokk på sju. Han ble gardbruker på Grevløs, noen kilometer lenger nord.[3] Hans svigerinne var fra Grevløs, nemlig Pernille Paulsdatter Grevløs[4], gift med bruker på Gjestrum, Lars Kristiansen, en eldre bror av Kristen.

Kristen Kristiansen med familie bosatte seg på Gjestvang på 1890-tallet, etter et mellomspill der familien bodde på Sagvoll i Veståsen ved folketellingen i 1891.[5] Siden 1858[6] hadde han, i sitt andre ekteskap, vært gift med Inge Marie Kristiansdatter. Hun var fra Berg i nabolaget til Gjestrum. Etter at Inge Marie satt igjen som enke ble eiendomsforholdene på Gjestvang formalisert.

Skylddeling foretatt 22.november 1898 ble tinglyst 9.desember samme år.[7] Gjestvang ble beskrevet med grenser i sør og vest til selgerens eiendom (Gjestrum), mot øst til bygdevegen (nåværende Nærstenvegen), og i nord til Øfstås. Inge Marie Kristiansdatter fikk skjøte fra neste generasjon gardbruker, Emil Larsen Gjestrum, for kr 86, også det tinglyst 9.desember 1898.[8] I tillegg til å være hennes avdøde manns nevø var Emil Gjestrum også hennes svoger; gift[9] med Inge Maries søster Kristine Kristiansdatter Berg (1845-1898).

Som enslig tok Inge Marie inn leieboere. Ved folketellingen i 1900 var det en ung sypike[10] og i 1910 en gards- og skogsarbeiderfamilie med 3 små barn, der begge foreldrene var fra Solør.[11]

Inge Marie Kristiansdatter døde 75 år gammel 5.august 1914.[12]
Fra hennes dødsbo ble Gjestvang solgt for kr 3.100 til Magnus Øfstås; tinglysning 1.juli 1915.[13]

Den nye eieren var gardbrukersønn fra naboeiendommen Øfstås vestre nordre. Han var sersjant, og giftet seg nyttårsaften 1910 med lærerinne Magda Prestesæter, datter av O.C. Prestesæter. Magnus Øfstaas utvidet eiendommen med et tilleggsareal gnr. 65/14 «Gjestvang II» kjøpt av gardbrukeren på Gjestrum for kr 200. Skylddelingen og skjøtet ble tinglyst 9.mars 1915.[14]

Disponering etter 1920

Gjestvang har fortsatt å være en boligeiendom også etter at Magnus Øfstaas, som den siste av ektefellene, døde i februar 1949.[15]

Nye eiere utvidet eiendommen ytterligere med tilleggsareal kjøpt fra Øfstås østre i juni 1949.[16]

Referanser

  1. ↑ Historisk befolkningsregister Kristen Kristiansen Grevløs
  2. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1826
  3. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1865 for 0529P Vestre Toten prestegjeld
  4. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843
  5. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred
  6. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861
  7. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.16, 1894-1899, s.631
  8. ↑ Tinglyst på samme side i panteboka som skylddelingen, jf. forrige note
  9. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877
  10. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred
  11. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred
  12. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1907-1920
  13. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, s. 319
  14. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 26, 1914-1916, s. 197
  15. ↑ Gravminne på Ås kirkegård
  16. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.Hbc-22, 1949, Dagboknr.2462/1949

Litteratur og kilder


Koordinater: 60.67565914° N 10.68095811° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjestvang_(Vestre_Toten_gnr._65/4)&oldid=1380655»