Gjestrum (Vestre Toten gnr. 65/1)
| Gjestrum | |
|---|---|
| |
| Riksantikvaren 1920 | |
| Først nevnt: | 1520 |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 65 |
| Bnr: | 1 |
Gjestrum (gnr. 65/1) er en gard i Ås sokn i Vestre Toten, rett nord for tettstedet Bøverbru.
Ifølge Norske Gardsbruk var det tre hester og 20 kuer på Gjestrum på 1950-tallet. Alt i 1959 ble det slutt på mjølkeproduksjonen, og seinere har det hovedsakelig blitt dyrka korn og poteter her. Garden består av ca. 300 mål dyrka jord, 332 mål skau og 68 mål annet areal (pr. 2020). Den utgjør fortsatt en stor del av matrikkelgarden Gjestrum, men fra slutten av 1900-tallet har det blitt delt fra betydelige arealer til bolig- og næringstomter på Bøverbru.
Eiendommen skal ha vært i samme slekt siden 1600-tallet.
I bokverket Norske Gaardnavne antas det at navnet er en sammensetning av et elvenavn «Gøyst, af gøysa, sætte i stærk Fart» og heim. Uttalen er /jest`rom/.
En annen forklaring har Johannes Sivesind, tidligere konservator ved Toten Økomuseum, gitt i en artikkel gjengitt i TOTN årbok 1991. Ifølge han kommer navnet Gjestrum av gammelnorsk Geistarheimr – åndeheimen, tusseheimen. Første stavelse Geist- svarer til tysk Geist og engelsk ghost, altså ånd, spøkelse.
Fradelte bruk/eiendommer
- Gjestrumbakken (bnr. 2)
- Heimdal (bnr. 3)
- Gjestvang (bnr. 4)
- Karlsborg (bnr. 9)
Husmannsplasser
- Karlsborg (skylddelt 1904)
- Kolla
Kilder og litteratur
- Gjestrum i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gjestrum i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gjestrum i folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gjestrum i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
- Gjestrum i folketelling 1910 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
- Norske Gaardnavne
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 202 og 253.
- 1838-matrikkelen
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Johannes Sivesind: «Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie», TOTN Årbok 1991 side 176-184; særlig side 180