Glennetangen lense: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Lenseanlegget ble flyttet til Glennetangen da strømforholdene i Nes var ustabile avhengig av vannføring og vindforholdene gjennom sesongen, og det var ogsså mer plass til rådighet.
Lenseanlegget ble flyttet til Glennetangen da strømforholdene i Nes var ustabile avhengig av vannføring og vindforholdene gjennom sesongen. Virksomheten var også avhengig av kraftverkdammene ovnfor lenseanlegget, etter hvert som det kom stadig flere kraftverksdammer i nedre Glomma, medførte dette at fløtingsarbeidet i denne delen av Glomma måtte forseres i perioder da kraftverkene så seg råd til å slippe mye vann forbi dammene. Dette skapte kapasitetsproblemer ved lensen på Nes.
 
VUndersøkelser viste at ved Glennetangen var både strøm- og vindforhold bedre og det var også mer plass til rådighet.


== Bygging ==
== Bygging ==
Byggingen av anlegget var et meget stort økonomisk løft for tømmerkjøperne, noe de ikke gjored før det to foreningene Christiania Tømmerdirektion og Fredrikstad Tømmerdirektion ble slått sammen i 1936. Det ble da dette året gjort vedtak og bygging av det nye anlegget, arbeidet ble påbegynt det følgende året og sto ferdig til bruk i 1938. Glennetangen lense gjennomgikk også en større ombygging tidlig i 1960-åra.
Byggingen av anlegget var et meget stort økonomisk løft for tømmerkjøperne, noe de ikke gjored før det to foreningene Christiania Tømmerdirektion og Fredrikstad Tømmerdirektion ble slått sammen i 1936. Det ble da dette året gjort vedtak og bygging av det nye anlegget, arbeidet ble påbegynt det følgende året og sto ferdig til bruk i 1938. Sorteringsanlegget om lag 2 000 meter langt og hadde 120 båser.
 
Glennetangen lense gjennomgikk også en større ombygging tidlig i 1960-åra, og ble gjort mindre ved at sorteringsanlegget ble forkortet til rundt 1 100 meter og antallet båser ble redusert til 42. Dette skyldes de strukturelle endringene i tømmermarkedet med færre, men større bedrifter som kjøpte tømmeret og sorteringsarbeidet ble slik mindre.


== Virksomhet ==
== Virksomhet ==

Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 09:20

Lenseanlegget da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover, med Varteig til høyre og Skiptvet til venstre.
Lensekræbbene Henrik Bøhaugen (t.v.) og Petter Hassel ved Glennetangen lense. Begge var blant dem som drev gårdsbruk, men som hadde arbeidet i lensa som nødvendig tilleggsinntekt.

Glennetangen lense ble anlagt i 1938 til erstatning for det mindre anlegget Nes lense, opprinnelig fra 1853 i Skiptvet kommune, noen kilometer lenger nord i Glomma. Det daværende lenseanlegget på Nes hadde vært i virksomhet siden 1908. Tømmeret ble samlet opp i lenser og slept over Vestvannet til Eidet tømmertunnel og sendt videre til Visterflo, eller gjennom Glommas østre løp til Borregaard.

Bakgrunn

Lenseanlegget ble flyttet til Glennetangen da strømforholdene i Nes var ustabile avhengig av vannføring og vindforholdene gjennom sesongen. Virksomheten var også avhengig av kraftverkdammene ovnfor lenseanlegget, etter hvert som det kom stadig flere kraftverksdammer i nedre Glomma, medførte dette at fløtingsarbeidet i denne delen av Glomma måtte forseres i perioder da kraftverkene så seg råd til å slippe mye vann forbi dammene. Dette skapte kapasitetsproblemer ved lensen på Nes.

VUndersøkelser viste at ved Glennetangen var både strøm- og vindforhold bedre og det var også mer plass til rådighet.

Bygging

Byggingen av anlegget var et meget stort økonomisk løft for tømmerkjøperne, noe de ikke gjored før det to foreningene Christiania Tømmerdirektion og Fredrikstad Tømmerdirektion ble slått sammen i 1936. Det ble da dette året gjort vedtak og bygging av det nye anlegget, arbeidet ble påbegynt det følgende året og sto ferdig til bruk i 1938. Sorteringsanlegget om lag 2 000 meter langt og hadde 120 båser.

Glennetangen lense gjennomgikk også en større ombygging tidlig i 1960-åra, og ble gjort mindre ved at sorteringsanlegget ble forkortet til rundt 1 100 meter og antallet båser ble redusert til 42. Dette skyldes de strukturelle endringene i tømmermarkedet med færre, men større bedrifter som kjøpte tømmeret og sorteringsarbeidet ble slik mindre.

Virksomhet

Da fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Anlegget ble lagt ned at fløtingen på Glomma opphørte i 1985.

Kilder


Koordinater: 59.4101° N 11.1868° Ø