Glomfjord kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(18 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
I mai 1915 var det en liten oppstart som etter hvert ble utvidet og arbeidet ble påbegynt for fullt igjen i 1916, uten at det var helt klart hva kraften skulle brukes til. 23. august 1918 kjøpte staten alle aksjene i Glomfjord Aktieselskap og det ble samtidig inngått en avtale om overføring av 36 MW elektrisk kraft for levering til sinkproduksjon i [[Glomfjord Smelteverk|Glomfjord Smelteverk AS]] under oppbygging i Haugvik i Glomfjord.  
I mai 1915 var det en liten oppstart som etter hvert ble utvidet og arbeidet ble påbegynt for fullt igjen i 1916, uten at det var helt klart hva kraften skulle brukes til. 23. august 1918 kjøpte staten alle aksjene i Glomfjord Aktieselskap og det ble samtidig inngått en avtale om overføring av 36 MW elektrisk kraft for levering til sinkproduksjon i [[Glomfjord Smelteverk|Glomfjord Smelteverk AS]] under oppbygging i Haugvik i Glomfjord.  


Våren 1920 stod endelig det statseide kraftverket ferdig med to aggregater, og man kunne dermed levere kraft til sinkproduksjonen. Dette var den første statlige kraftutbyggingen utenfor [[Østlandet]], og kraftoverføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.
== Utbygging ==
=== Fykan provisoriske kraftverk ===
Allerede i 1914 ble det bygget og satt i drift et lite kraftverk på stedet som skulle sørge for anleggskraft, lys og oppvarming. Kraftverket utnyttet litt av fallet i [[Fykanåga]] fra [[Fykanvatnet]] og ned til fjorden. Vannveien gikk gjennom en 130 meter med tunnel fra inntaket ved Fykanvatnet før det gikk over i stålrør de siste 300 meterne til turbinene. Dette gav et effektivt fall på 89 meter.  


== Utbygging ==
Det provisoriske kraftverket sto ferdig sommeren 1914 og hadde to turbiner med ytelse rundt 1,2 MW som ga en produksjon på rundt 1600 hk. Bygningen var en rektangulær murbygning, kan ha vært i betong. Den nordlige delen hadde høyere tak og inneholdt transformatorene. Det var store buevinduer langs veggene og under hver gavl var det et rundt vindu.
Allerede i 1914 ble det bygget og satt i drift et lite kraftverk stedet som skulle sørge for anleggskraft. Slik var det kraftproduksjon på stedet etter at den første anleggsperioden var over.


=== Bernt Lund ===
Byggeleder fra 1915 var [[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]] (1879–1963) som overtok stillingen fra sin far Ole Wilhelm som døde dette året. Også Bernt, som var utdannet maskiningeniør fra Sveits, hadde vært med siden anleggsstarten i 1912, og etter at kraftverket kunne settes i drift i 1920 ble han bestyrer for dette. En stilling han satt i til han gikk av med pensjon i 1949. Lund var også en habil fotograf som har dokumentert byggingen og selve anlegget.
Byggeleder fra 1915 var [[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]] (1879–1963) som overtok stillingen fra sin far Ole Wilhelm som døde dette året. Også Bernt, som var utdannet maskiningeniør fra Sveits, hadde vært med siden anleggsstarten i 1912, og etter at kraftverket kunne settes i drift i 1920 ble han bestyrer for dette. En stilling han satt i til han gikk av med pensjon i 1949. Lund var også en habil fotograf som har dokumentert byggingen og selve anlegget.


Lund satt for øvrig fengslet fra 2. mars 1944 til 10. mars 1945, angivelig for tyskfiendtlig oppførsel.
Lund satt for øvrig fengslet fra 2. mars 1944 til 10. mars 1945, angivelig for tyskfiendtlig oppførsel.
Våren 1920 stod endelig det statseide kraftverket ferdig med to aggregater, og man kunne dermed levere kraft til sinkproduksjonen. Dette var den første statlige kraftutbyggingen utenfor [[Østlandet]], og kraftoverføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.


== Anlegget ==
== Anlegget ==
Linje 32: Linje 36:
Fra fordelingsbassenget er det en rørgate med tre rør med en lengde på 900 meter ned til kraftstasjonen. I dag er bare ett av disse rørene i bruk. Det siste røret kom i 1949. Rørgatens største helning er 49 grader og langs denne er det en trallebane.
Fra fordelingsbassenget er det en rørgate med tre rør med en lengde på 900 meter ned til kraftstasjonen. I dag er bare ett av disse rørene i bruk. Det siste røret kom i 1949. Rørgatens største helning er 49 grader og langs denne er det en trallebane.


For å komme til i dette området ble det i åra 1910 til 1913 bygget en taubane og en tretrapp («Fykantrappa») med 1 127 trinn i den stupbratte fjellsiden.
For å komme til i dammen i Nedre Navervatnet ble det i åra 1910 til 1913 helt nordøst ved Fykanvatnet bygget en taubane og en tretrapp («Fykantrappa») med 1 127 trinn med en stigning på rundt 300 høydemeter i den stupbratte fjellsiden.


=== Kraftstasjonen ===
=== Kraftstasjonen ===
Linje 48: Linje 52:
Etter at [[Svartisen kraftverk]] ble satt i drift i 1993, overtok dette Storglomvatnet som magasin og Glomfjord kraftverk får til sine magasiner i Nedre Navarvatnet overskuddsvann fra Storglomvatnet fra Synk 1. Dette har gjort at det nå kjøres hovedsakelig bare på ett aggregat i stasjonen og tre av de tidligere seks opprinnelige aggregatene er fjernet.
Etter at [[Svartisen kraftverk]] ble satt i drift i 1993, overtok dette Storglomvatnet som magasin og Glomfjord kraftverk får til sine magasiner i Nedre Navarvatnet overskuddsvann fra Storglomvatnet fra Synk 1. Dette har gjort at det nå kjøres hovedsakelig bare på ett aggregat i stasjonen og tre av de tidligere seks opprinnelige aggregatene er fjernet.


Dette har gitt plass til et aggregat for [[Fykanvatnet kraftverk]] fra 2013 som har et aggregat i stasjonen og utnytter fallet på 88 meter fra [[Fykanvatnet]] og ned til stasjonen.
Dette har gitt plass til et aggregat for [[Fykanvatnet kraftverk]] fra 2013 som har et aggregat i stasjonen og utnytter fallet på 88 meter fra [[Fykanvatnet]] og ned til stasjonen, som det provisoriske kraftverket fra 1914 hadde gjort.


== Operasjon muskedunder ==
== Operasjon muskedunder ==
Linje 59: Linje 63:
Turbinrørene, rørgatene og to av aggregatene ble sprengt og førte til at okkupasjonsmakten ga opp utbyggingen av aluminiumsverket.
Turbinrørene, rørgatene og to av aggregatene ble sprengt og førte til at okkupasjonsmakten ga opp utbyggingen av aluminiumsverket.


Aksjonen ble ledet av en canadisk offiser og besto for øvrig av ni briter og to nordmenn fra [[Kompani Linge]], sersjant [[Erling Magnus Djupdræt (1920–1942)|Erling Magnus Djupdræt]] født i [[Våler i Solør]], oppvokst i [[Fana kommune|Fana]], og korporal [[Sverre Granlund (1918–1943)|Sverre Granlund]] fra [[Sauherad kommune|Sauherad]], bosatt i [[Bodø]]. Gruppen ble landsatt i Bjærangsfjord fra en fransk ubåt. Etter sabotasjen kom det til skuddvekslinger og kamper med tyske soldater ved [[Fykanvatnet]] og blant annet Djupdræt ble drept av bajonettskader.  
Aksjonen ble ledet av en canadisk offiser og besto for øvrig av ni briter og to nordmenn fra [[Kompani Linge]], sersjant [[Erling Magnus Djupdræt (1920–1942)|Erling Magnus Djupdræt]] født i [[Våler i Solør]], oppvokst i [[Fana kommune|Fana]], og korporal [[Sverre Granlund (1918–1943)|Sverre Granlund]] fra [[Sauherad kommune|Sauherad]], bosatt i [[Bodø]]. Gruppen ble landsatt i Bjærangsfjord fra en fransk ubåt. Etter sabotasjen kom det til skuddvekslinger med tyskerne i den nordøstlige delen av [[Fykanvatnet]], hvor taubanen og «Fykantrappa» på den andre siden av elva. For å krysse denne måtte de finne hengebrua, men det var vanskelig i mørket og de ble da tatt igjen av den tyske patruljen. I kampene ble Djupdræt dødelig såret av en bajonett og døde 24. september på Bodø sykehus av skadene. Fire av sabotørene, blant dem Granlund kom seg over fjellet til Sverige, mens sju ble tatt til fange og henrettet med nakkeskudd i [[Sachsenhausen]], som de første i henhold til [[Kommandoordren]], innført fem dager før de ble drept.
 
Fire av sabotørene, blant dem Granlund kom seg over fjellet til Sverige, mens sju ble tatt til fange og henrettet med nakkeskudd i [[Sachsenhausen]], som de første i henhold til [[Kommandoordren]], innført fem dager før de ble drept.


Sprengningen av kraftverket førte til harde tyske represalier under [[unntakstilstanden i Midt-Norge 1942]].
Sprengningen av kraftverket førte til harde tyske represalier under [[unntakstilstanden i Midt-Norge 1942]].
Linje 71: Linje 73:
Den store fallhøyden, med dertil hørende størrelse på maskinparken var også nytt i sin samtid.  
Den store fallhøyden, med dertil hørende størrelse på maskinparken var også nytt i sin samtid.  


Taubanen og «Fykantrappa» med de 1 127 berømte trappetrinnene i omtrent samme trasé ligger der fortsatt, men har noen vedlikeholdsmessige utfordringer.  
Taubanen og «Fykantrappa» med de 1 127 berømte trappetrinnene i omtrent samme trasé ligger der fortsatt, men har noen vedlikeholdsmessige utfordringer. Trappa ble derfor i 2020 stengt for publikum.  


Kraftoverføringen på den rundt 4,3 kilometer lange strekningen mellom kraftstasjonen og smelteverket, senere industriparken, var utfordrende på grunn av det bratte terrenget uten veiforbindelse til selve kraftstasjonen. Til kraftoverføringen ble det da benyttet en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.
Kraftoverføringen på den rundt 4,3 kilometer lange strekningen mellom kraftstasjonen og smelteverket, senere industriparken, var utfordrende på grunn av det bratte terrenget uten veiforbindelse til selve kraftstasjonen. Til kraftoverføringen ble det da benyttet en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.
Linje 80: Linje 82:
Fil:Glomfjord kraftverk rørgate og provisorisk kraftverk.jpg|Det nyoppførte kraftverket med rørgate og det provisoriske kraftverket i forgrunnen.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1920}}
Fil:Glomfjord kraftverk rørgate og provisorisk kraftverk.jpg|Det nyoppførte kraftverket med rørgate og det provisoriske kraftverket i forgrunnen.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1920}}
Fil:Glomfjord kraftverk montering peltonturbinene.jpg|Montering av [[peltonturbin]]ene, de karakteristiske skovlehulene på denne turbintypen har en ytre diameter på 3,4 meter.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1920}}
Fil:Glomfjord kraftverk montering peltonturbinene.jpg|Montering av [[peltonturbin]]ene, de karakteristiske skovlehulene på denne turbintypen har en ytre diameter på 3,4 meter.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1920}}
</gallery>
=== Fykantrappa ===
<gallery widths="275" heights="275">
Fil:Glomfjord kraftverk Fykantrappa.jpg|Deler av «Fykantrappa».{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1915–1920}}
Fil:Glomfjord kraftverk Fykantrappa.jpg|Deler av «Fykantrappa».{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1915–1920}}
Fil:Glomfjord kraftverk Fykantrappa2.jpg|Fra «Fykantrappa», her med taubanens nederste stasjon, [[Fykanvatnet]] i bakgrunnen og [[Glomfjorden]] skimtes bak.{{byline|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2010}}
Fil:Glomfjord kraftverk Fykantrappa3.jpg|Fra «Fykantrappa», her sett oppover.{{byline|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2010}}
</gallery>
=== Vannveier ===
<gallery widths="275" heights="275">
Fil:Glomfjord kraftverk dam Øvre Navervatn.jpg|Dammen ved Øvre Navervatn.{{byline|Knut Ove Hillestad/NVE|1975}}
Fil:Storglomvatnet sperredam.jpg|Sperredam ved [[Storglomvatnet]], bygget som steinfyllingsdam.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1917}}
Fil:Storglomvatnet sperredam.jpg|Sperredam ved [[Storglomvatnet]], bygget som steinfyllingsdam.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1917}}
Fil:Fykanåga synk 1.jpg|Ved Synk 1 i [[Fykanåga]] er det vannoverføring til kraftverkets magasin i Nedre Navervatnet med en 2&nbsp;150 meter lang tunnel.{{byline|[[Nordlandsmuseet]]}}
Fil:Fykanåga synk 1.jpg|Ved Synk 1 i [[Fykanåga]] er det vannoverføring til kraftverkets magasin i Nedre Navervatnet med en 2&nbsp;150 meter lang tunnel.{{byline|[[Nordlandsmuseet]]}}
</gallery>
=== Kraftoverføring ===
<gallery widths="275" heights="275">
Fil:Glomfjord kraftverk betongmast2.jpg|Pendelmast nr. 17 i betong på kraftoverføringen fra kraftverket til Haugvik, her ferdigstilt og ledningsnettet montert.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1920}}
Fil:Glomfjord kraftverk betongmast2.jpg|Pendelmast nr. 17 i betong på kraftoverføringen fra kraftverket til Haugvik, her ferdigstilt og ledningsnettet montert.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|1920}}
Fil:Glomfjord kraftverk betongmast.jpg|Forankringsmast nr. 6 i betong på kraftoverføringen fra kraftverket til Haugvik, her ferdigstilt og ledningsnettet montert.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|juli 1922}}
Fil:Glomfjord kraftverk betongmast.jpg|Forankringsmast nr. 6 i betong på kraftoverføringen fra kraftverket til Haugvik, her ferdigstilt og ledningsnettet montert.{{byline|[[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]]/[[Nordlandsmuseet]]|juli 1922}}
Linje 92: Linje 108:
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Glomfjord_kraftverk|Glomfjord kraftverk}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Glomfjord_kraftverk|Glomfjord kraftverk}}
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/glomfjord/ Glomfjord som kulturminne], NVE
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/glomfjord/ Glomfjord som kulturminne], NVE
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 140-143. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=142}}.
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 140-143. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=142}}.
* Terje Garcia de Presno: [https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2418377/Presno,%20Terje%20Garcia%20de.pdf?sequence=1 Provisoriske vannkraftverk : En landsomfattende kartlegging av provisoriske vannkraftverk som ble bygget i perioden 1900-1930], ss. 22-24. Masteroppgave i Kulturminneforvaltning, [[NTNU]], 2016
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/glomfjord-kraftverk-glomfjord-industripark/ Kraftoverføringen Glomfjord kraftverk – Glomfjord industripark], NVE
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/glomfjord-kraftverk-glomfjord-industripark/ Kraftoverføringen Glomfjord kraftverk – Glomfjord industripark], NVE
* [https://www.nrk.no/nordland/stort-engasjement-for-a-berge-turistattraksjonen-fykantrappa-i-glomfjord-i-nordland-1.15091798 Stort engasjement for å berge populær turisttrapp: – En skikkelig nøtt], NRK Nordland
* {{kulturminne|241589}}
* {{kulturminne|241589}}


{{Artikkelkoord|58.75298|N|7.85709|Ø}}
{{Artikkelkoord|66.7969|N|14.0014|Ø}}
[[Kategori:Glomfjord kraftverk| ]]
[[Kategori:Glomfjord kraftverk| ]]
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Kraftverk]]