lokalhistoriewiki.no

Glomfjord kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Glomfjord kraftverk (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:55

843 byte lagt til ,  26 april
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
I mai 1915 var det en liten oppstart som etter hvert ble utvidet og arbeidet ble påbegynt for fullt igjen i 1916, uten at det var helt klart hva kraften skulle brukes til. 23. august 1918 kjøpte staten alle aksjene i Glomfjord Aktieselskap og det ble samtidig inngått en avtale om overføring av 36 MW elektrisk kraft for levering til sinkproduksjon i [[Glomfjord Smelteverk|Glomfjord Smelteverk AS]] under oppbygging i Haugvik i Glomfjord.  
I mai 1915 var det en liten oppstart som etter hvert ble utvidet og arbeidet ble påbegynt for fullt igjen i 1916, uten at det var helt klart hva kraften skulle brukes til. 23. august 1918 kjøpte staten alle aksjene i Glomfjord Aktieselskap og det ble samtidig inngått en avtale om overføring av 36 MW elektrisk kraft for levering til sinkproduksjon i [[Glomfjord Smelteverk|Glomfjord Smelteverk AS]] under oppbygging i Haugvik i Glomfjord.  


Våren 1920 stod endelig det statseide kraftverket ferdig med to aggregater, og man kunne dermed levere kraft til sinkproduksjonen. Dette var den første statlige kraftutbyggingen utenfor [[Østlandet]], og kraftoverføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.
== Utbygging ==
=== Fykan provisoriske kraftverk ===
Allerede i 1914 ble det bygget og satt i drift et lite kraftverk på stedet som skulle sørge for anleggskraft, lys og oppvarming. Kraftverket utnyttet litt av fallet i [[Fykanåga]] fra [[Fykanvatnet]] og ned til fjorden. Vannveien gikk gjennom en 130 meter med tunnel fra inntaket ved Fykanvatnet før det gikk over i stålrør de siste 300 meterne til turbinene. Dette gav et effektivt fall på 89 meter.  


== Utbygging ==
Det provisoriske kraftverket sto ferdig sommeren 1914 og hadde to turbiner med ytelse på rundt 1,2 MW som ga en produksjon på rundt 1600 hk. Bygningen var en rektangulær murbygning, kan ha vært i betong. Den nordlige delen hadde høyere tak og inneholdt transformatorene. Det var store buevinduer langs veggene og under hver gavl var det et rundt vindu.
Allerede i 1914 ble det bygget og satt i drift et lite kraftverk på stedet som skulle sørge for anleggskraft, lys og oppvarming. Kraftverket utnyttet litt av fallet i [[Fykanåga]] fra [[Fykanvatnet]] og ned til fjorden. Slik var det kraftproduksjon på stedet etter at den første anleggsperioden var over.


=== Bernt Lund ===
Byggeleder fra 1915 var [[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]] (1879–1963) som overtok stillingen fra sin far Ole Wilhelm som døde dette året. Også Bernt, som var utdannet maskiningeniør fra Sveits, hadde vært med siden anleggsstarten i 1912, og etter at kraftverket kunne settes i drift i 1920 ble han bestyrer for dette. En stilling han satt i til han gikk av med pensjon i 1949. Lund var også en habil fotograf som har dokumentert byggingen og selve anlegget.
Byggeleder fra 1915 var [[Bernt Lund (1879–1963)|Bernt Lund]] (1879–1963) som overtok stillingen fra sin far Ole Wilhelm som døde dette året. Også Bernt, som var utdannet maskiningeniør fra Sveits, hadde vært med siden anleggsstarten i 1912, og etter at kraftverket kunne settes i drift i 1920 ble han bestyrer for dette. En stilling han satt i til han gikk av med pensjon i 1949. Lund var også en habil fotograf som har dokumentert byggingen og selve anlegget.


Lund satt for øvrig fengslet fra 2. mars 1944 til 10. mars 1945, angivelig for tyskfiendtlig oppførsel.
Lund satt for øvrig fengslet fra 2. mars 1944 til 10. mars 1945, angivelig for tyskfiendtlig oppførsel.
Våren 1920 stod endelig det statseide kraftverket ferdig med to aggregater, og man kunne dermed levere kraft til sinkproduksjonen. Dette var den første statlige kraftutbyggingen utenfor [[Østlandet]], og kraftoverføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster.


== Anlegget ==
== Anlegget ==
Linje 104: Linje 108:
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Glomfjord_kraftverk|Glomfjord kraftverk}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Glomfjord_kraftverk|Glomfjord kraftverk}}
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/glomfjord/ Glomfjord som kulturminne], NVE
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/glomfjord/ Glomfjord som kulturminne], NVE
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 140-143. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=142}}.
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 140-143. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=142}}.
* Terje Garcia de Presno: [https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2418377/Presno,%20Terje%20Garcia%20de.pdf?sequence=1 Provisoriske vannkraftverk : En landsomfattende kartlegging av provisoriske vannkraftverk som ble bygget i perioden 1900-1930], ss. 22-24. Masteroppgave i Kulturminneforvaltning, [[NTNU]], 2016
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/glomfjord-kraftverk-glomfjord-industripark/ Kraftoverføringen Glomfjord kraftverk – Glomfjord industripark], NVE
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/glomfjord-kraftverk-glomfjord-industripark/ Kraftoverføringen Glomfjord kraftverk – Glomfjord industripark], NVE
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2064031...2360825»