Gottfried Ignatius Montz

Gottfried Ignatius Montz portrettert med dokumentet som ga tillatelse til opprettelse av den første katolske menigheten i Norge siden reformasjonen.

Gottfried Ignatius Montz (født 22. mai 1813 i Randerath i Rheinpreussen, død 19. januar 1868 i Lay nær Koblenz), også omtalt i Norge som Gudfred Johan Montz, var en tyskfødt katolsk prest, som i 1843 ble første katolske sokneprest i Norge siden reformasjonen.

Den 7. juli 1842 forretta Montz ved en barnedåp i Christiania. Da var fortsatt den lutherske tro eneste tillatte trosretning i Norge. Dåpen ble gjennomført fordi det dreide seg om barnet til den franske generalkonsulen i Christiania. Normalt ville han ha reist til Frankrike, men han hadde et ønske om å få barnet døpt i Norge. Montz hadde da vært i Stockholm siden 11. mai 1840, og ble invitert til Norge. I forbindelse med denne dåpen ble arbeidet for å få tillatelse til å etablere en katolsk menighet i Norge intensivert, og den 12. september 1842 flytta Montz til Christiania. I april 1843, etter at dissenterloven hadde åpna for opprettelsen av menigheten, ble han første sokneprest i St. Olaf menighet i Christiania. 16. april feira han den første messa i Olavskapellet, som lå i Storgata 27. Planlegging av soknekirken St. Olav domkirke, som siden 1953 har vært domkirke, begynte under Montz' tid som sokneprest, men tomta ble ikke innkjøpt før etter at han hadde forlatt Norge.

I 1846 ga han ut den første norskspråklige katolske katekismen, Religionsunderviisning for den katholske Ungdom : efter Canisii Katechismus.

Montz vendte tilbake til Tyskland i april 1848, og ble først kapellan i Aachen. Deretter ble han sokneprest i Prümm nær Trier, og til slutt i Lay i nærheten av Koblenz. Han var i sistnevnte embete da han døde i 1868.

Kilder