323 359
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke»
({{bm}}) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Telemark» til «Kategori:Telemark fylke») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude> | ||
Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var | Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var med i begynnelsen. | ||
Opprørsflokken dro først mot futegarden [[Mæla (Skien)|Mæla]] i [[Gjerpen]], der dansken [[Herlaug Pedersøn]] residerte, deretter la de veien om adelsgården [[Brunla (Larvik)|Brunla]] i [[Brunlanes]], [[setegård]]en til fru [[Sigrid Niklisdotter Galle]]. Hun var enke etter den pommerske stormannen [[Markvard Bukk]] og mor til høvedsmannen på Akershus, [[Olav Bukk]]. Også den danske [[fut]]en [[Jusse Jakobsøn]] bodde på Brunla, og han måtte søke tilflukt sammen med familien i [[Tanum kirke (Larvik)|Tanum kirke]] som lå like i nærheten. | Opprørsflokken dro først mot futegarden [[Mæla (Skien)|Mæla]] i [[Gjerpen]], der dansken [[Herlaug Pedersøn]] residerte, deretter la de veien om adelsgården [[Brunla (Larvik)|Brunla]] i [[Brunlanes]], [[setegård]]en til fru [[Sigrid Niklisdotter Galle]]. Hun var enke etter den pommerske stormannen [[Markvard Bukk]] og mor til høvedsmannen på Akershus, [[Olav Bukk]]. Også den danske [[fut]]en [[Jusse Jakobsøn]] bodde på Brunla, og han måtte søke tilflukt sammen med familien i [[Tanum kirke (Larvik)|Tanum kirke]] som lå like i nærheten. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
*[[Liste over opprør]] | *[[Liste over opprør]] | ||
== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): ''Aschehougs norgeshistorie'' bind 4, Aschehoug, 1996 Oslo. | *[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): ''Aschehougs norgeshistorie'' bind 4, Aschehoug, 1996 Oslo. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Opprør]] | [[Kategori:Opprør]] | ||
[[Kategori:1430-åra]] | [[Kategori:1430-åra]] | ||
[[Kategori:Telemark fylke]] | [[Kategori:Telemark fylke]] | ||
[[Kategori:Asker og Bærum]] | [[Kategori:Asker og Bærum]] | ||
[[Kategori:Lier kommune]] | [[Kategori:Lier kommune]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||