Gråtopp-reisningen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude> | ||
Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var ned i begynnelsen. | |||
Senere gikk opprørsflokken mot [[Oslo]] for å «fordærve oc skade byen», og da slutten almuen i Asker og Bærum seg til opprøret. | |||
Den noe uorganiserfte flokken ble lett slått ned av soldater fra [[Akershus festning]] hvor [[Jöns Nilsson Svarteskåning]] («Svarte-Jens») var høvedsmann. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende riksmøtet i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett. | |||
==Se også== | ==Se også== | ||
| Linje 6: | Linje 12: | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): ''Aschehougs norgeshistorie'' bind 4 | *[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): ''Aschehougs norgeshistorie'' bind 4, Aschehoug, 1996 Oslo. | ||
*[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: [https://nbl.snl.no/Hallvard_Gr%C3%A5topp Hallvard Gråtopp] i [[Norsk biografisk leksikon]] | |||
[[Kategori:Opprør]] | [[Kategori:Opprør]] | ||
Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 13:42
Gråtopp-reisningen i 1438 var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen Erik av Pommerns (1389 – 1442) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden Hallvard Gråtopp, som fikk følge av bøndene fra Nedre Telemark, Lier, Asker og Bærum. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.
Opprøret kom i kjølvannet av opprøret i 1436. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av Amund Sigurdsson Bolt, og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var ned i begynnelsen.
Senere gikk opprørsflokken mot Oslo for å «fordærve oc skade byen», og da slutten almuen i Asker og Bærum seg til opprøret.
Den noe uorganiserfte flokken ble lett slått ned av soldater fra Akershus festning hvor Jöns Nilsson Svarteskåning («Svarte-Jens») var høvedsmann. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende riksmøtet i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett.
Se også
Kilde
- Bjørkvik, Halvard: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): Aschehougs norgeshistorie bind 4, Aschehoug, 1996 Oslo.
- Bjørkvik, Halvard: Hallvard Gråtopp i Norsk biografisk leksikon