Grønnegata (Hamar): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(bildetekst + korr.) |
(legger til seksjon med kryssende gater) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Langs gata ligger blant annet [[Kunstbanken]], [[Hamar Arbeiderblad]]s kontorer, [[Hamar fengsel]], [[Kirsten Flagstad]]s hjem og [[Midtbyen skole]]. | Langs gata ligger blant annet [[Kunstbanken]], [[Hamar Arbeiderblad]]s kontorer, [[Hamar fengsel]], [[Kirsten Flagstad]]s hjem og [[Midtbyen skole]]. | ||
== Kryssende gater == | |||
* [[Wedels gate]] | |||
* [[Parkgata]] | |||
* [[Enggata]] | |||
* [[Vangsveien]] | |||
* [[Håkons gate]] | |||
* [[Sverres gate]] | |||
* [[Seminargata]] | |||
* [[Skolegata]] | |||
* [[Lierbakken]] | |||
* [[Bekkegata]] | |||
* [[Kirkegata (Hamar)|Kirkegata]] | |||
* [[Morteruds gate]] | |||
* [[Heidmanns gate]] | |||
* [[Høyensalgata]] | |||
* [[Sangenveien]] | |||
* [[Bryggerigata]] | |||
* [[Vestregate]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | <references /> | ||
[[Kategori:Veger i Hedmark]] | [[Kategori:Veger i Hedmark]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
Sideversjonen fra 21. aug. 2012 kl. 12:04
Mal:Thumb høyreGrønnegata er en gate i Hamar sentrum, som går fra skysstasjonen til Hakabekkvegen. Gata er oppkalt etter «Den grønne gade» som nevnes i Hamarkrøniken:
Den samme fornembde Grönne gade begyndtis paa det thorg ved biskobpsgaardens abelhauffue, som laa midt for Hammers gaardtz port, der nest vdenfaare vaar bispens homble- gaard. Dette stræde det strechte sig langt omkring Kors- kierchen, oc til Österlöchen, siden fra Österlöchen och langt omkring Grönbechken.[1]
Langs gata ligger blant annet Kunstbanken, Hamar Arbeiderblads kontorer, Hamar fengsel, Kirsten Flagstads hjem og Midtbyen skole.
Kryssende gater
- Wedels gate
- Parkgata
- Enggata
- Vangsveien
- Håkons gate
- Sverres gate
- Seminargata
- Skolegata
- Lierbakken
- Bekkegata
- Kirkegata
- Morteruds gate
- Heidmanns gate
- Høyensalgata
- Sangenveien
- Bryggerigata
- Vestregate
Referanser
- ↑ Hamarkrøniken, s. 124