Grøslandsetra (Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Grøslandsetra (Eiker) (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 12:20

12 625 byte lagt til , 1 februar

m

Teksterstatting – «Kategori:Husmannsplasser» til «Kategori:Husmannsplasser{{bm}}»

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 355

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Grøslandsetra (Eiker)|Grøslandsetra]] var ei seter under gården [[Grøsland (Øvre Eiker)|Grøsland]] på [[Eiker]]. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram begynnelsen av 1900-tallet. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som [[Grøslandeie (Eiker)|«Grøslandeie»]]
+{{Infoboks gard
+| målform       = nb
+| bgfarge       =
+| navn          = Grøslandsetra
+| bilde         = Grøslandsetra (be-2010-05-19-CIMG0198).JPG
+| bildestr      = thumb
+| bildetekst    =
+| altnavn       = [[Grøslandseie (Eiker)|Grøslandseie]]
+| førstnevnt    =
+| sted          =
+| kommune       = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
+| fylke         = [[Buskerud]]
+| gnr           = 86
+| bnr           = 5,8
+| postnr        = 3300 [[Hokksund]]
+}}
+'''[[Grøslandsetra (Eiker)|Grøslandsetra]]''' var ei seter under gården [[Grøsland (Øvre Eiker)|Grøsland]] på [[Eiker]]. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram begynnelsen av 1900-tallet. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som [[Grøslandseie (Eiker)|«Grøslandseie»]]
 [[Fil:Grøslandsetra - skilt.jpg|miniatyr|Eiker Historielag har satt opp skilt ved Grøslandsetra.]]
-Beliggenhet: {{koord|59|48|0.98971|N|9|46|47.49359|E|}}
-[[Fil:Grøslandsetra 2021.jpg|miniatyr|Tufter etter uthusbygningene. ]]
+[[Fil:Grøslandsetra 2021.jpg|miniatyr|Tufter etter uthusbygningene.]]
+<br>
+<br>
+==Navnet==
+Stedsnavnet er registrert av [[Statens Kartverk]], med Grøslandsetra som godkjent og tilrådd form, mens skrivemåten Grøslandsætra er avslått.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/429479 Statens Kartverk: faktaark om stedsnavn]</ref> Stedet har vært seter under gården [[Grøsland (Øvre Eiker)|Grøsland]].
+<br>
+<br>
+==Beliggenhet==
+Setervollen på Grøslandssetra ligger på begge sider av [[Hoensvannsveien (Øvre Eiker)|Hoensvannsveien]], omtrent 700 meter nordøst for [[Hoensvannsløken (Eiker)|Hoensvannsløken]]. Dette er i den nordøstre delen av setermarka rundt [[Hoensvannet]] med mange setervoller og husmannsplasser. Det er tufter etter fjøset på vollen sør for veien, mens det er uklart hvor den opprinnelige seterbua sto. Hele setervollen ligger i skogstykket [[Myrvold skog (Øvre Eiker, 86/8)|Myrvold skog]], som [[Grøsland (Øvre Eiker, 86/5)|skogstykket bnr.5]] under [[Grøsland (Øvre Eiker)|Grøsland]]. Det er utskilt to hyttetomter - i 1948 og 1968 - en på nordsiden og på sørsiden av veien.
+<gallery>
+Kart-Grøslandsetra-Eiker-2km.jpg|Kart som viser beliggenheten av plassen, omtrent 9 kilometer vest for Hokksund.
+Kart-Grøslandsetra-Eiker-200m.jpg|Kart som viser beliggenheten av plassen på vestsiden av Hoensvannsveien like nord for Hoensvannet.
+</gallery>
+*{{koord|59|48|0.98971|N|9|46|47.49359|E|}}
+<br>
+<br>
+==Brukere og eiere==
+Setervollen ligger på grensen mellom de to brukene [[Grøsland (Øvre Eiker, 86/1)|Grøsland (bnr.1)]] og [[Fjeldheim (Øvre Eiker, 86/2)|Fjeldheim (bnr.2)]]. Antakelig har dette vært seter for begge gårdene. I [[jordavgiften 1802]] er begge disse brukene oppført med 1/2 husmannsplass, som mest sannsynlig var Grøslandsetra.
+Antakelig har det vært fastboende her gjennom det meste av 1800-tallet, men det er bare i de siste tiårene at det er mulig å fastslå sikkert hvem om bodde der.
 <br>
 <br>
-==Kilder==
+===Ca.1865-ca.1880: Christen Pedersen og Anne Sørine Knudsdatter===
-*[[Per Ivar Søbstad|Søbstad, Per Ivar]]: [[Holtefjell (Søbstad, 2008)|Holtefjell]]. Utg.[[2008]]
+[[Christen Pedersen (1824-1905)|Christen Pedersen]] var sønn av Peder Pedersen fra [[Drammen]] og Ingeborg Chrisdtensdatter fra Horgenøen på Stenberglandet. Han vokste opp på plassen Sveia under Sem. [[Anne Sørine Knudsdatter (1822-1901)|Anne Sørine Knudsdatter]], som var født på [[Kongsberg]] og oppvokst på [[Gulliksrudeie (Eiker)|Gulliksrdeie]] på [[Fiskum]], men var tjenestejente på [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde]] da hun giftet seg med Christen Pedersen høsten 1850.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000002703532 Klokkerbok for Eiker. Vielse 4/10-1850]</ref> Noen måneder seinere bodde de på [[Bergseie (Eiker)|Bergseie]], da de døpte sønnen Peter, som ser ut til å ha vært deres eneste barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000646029 Ministerialbok for Eiker. Dåp 12/1-1851]</ref>
+Christen Pedersen bodde fortsatt på Bergseie i august 1864, da han var fadder for en av naboenes barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001881038 Ministerialbok for Eiker. Dåp 28/8-1864]</ref>, men da Peter ble konfirmert i oktober 1865 hadde de flyttet til Grøslandsetra.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000413559 Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 29/10-1865]</ref>
+Ved [[folketellingen 1865|folketellingen samme år]] bodde familien der, og de hadde to småjenter boende hos seg - 12 år gamle Elen Torsdatter og 8 år gamle Laura Torsdatter - som begge ble forsørget av fattigvesenet. På plassen hadde de hest, tre kuer og to sauer, og det ble så 1/8 tønne hvete, 3/8 tønne bygg, 3/4 tønne havre og 2 tønner poteter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091004001 Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 8, liste 43: Grøslandsæter]</ref>
+Familien bodde fortsatt på Grøslandsetra i 1875. Da hadde de en 11 år gammel gutt hos seg - Andreas Rasmussen - som ble forsørget av [[Eker Fattigvesen]].<ref>
+[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123004167 Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 11, liste 41: Grøslandeie]</ref>
+I denne perioden skal Grøslandsetra ha vært et samlingssted, der det ble holdt kaffelag og dansemoro, der en mann som het Henrik spilte trekkspill.
+<ref>Muntlige opplysninger fra Anna Engedalen, gjengitt i Per Ivar Søbstads bok. Spillemannen kan muligens ha vært Henrik Eriksen, som bodde som enkemann på Solbergeie - se [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052123009823 Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 21, liste 31]</ref> Stedet er også nevnte flere ganger i bøkene til skribenten og friluftsmannen [[Sophus Aars]]. Han tok inn på Grøslandsetra sammen med det lokale jaktlaget fra [[Eiker]], og i en av bøkene sine skildrer han en kveld rundt peisen i den gamle seterstua:
+''Vort aftensmaaltid var snart tilende, og vi søgte at stelle os saa hyggeligt, som vi bedst kunde. Paa krakker og bænke plaserede vi os omkring peisen, hvor nogle store kubber stod og spragede, spredende lysning indover stuen. Vi tændte vore snadder og bryggede os hver vor kop toddy. Vi kosede os, og under dette lune velvære, som jagtens besværligheder formaar at skjænke, kom der snart over vor passiar et præg af fortrolighed, som man under andre omstændigheder ikke lettelig finder. Idetheletaget, naar er vi vel ogsaa saa aabenhjertige, som naar skoven eller jagtkvarteret finder os samlede? Naar kommer vel det bedste, der bor i os saa villig frem som netop da? Og hvor ofte har ikke samværet i skoven bragt os denne eller hin, som vi hidtil har anseet for tør eller utilgjængelig i høi grad, under en ganske anden synsvinkel. Her, ude i Guds frie natur faar han evne til at lade et gemytsliv skinne frem, hvorom ingen kunde drømme, her ser vi ham betro sig til naturen med et barns hele umiddelbare freidighed, og vi forstaar, at han i sit hjerte hylder den sætning Gud har skabt landet, menneskene byen. En eneste dags samliv i skoven har lært os ham bedre at kjende, end det hele foregaaende samvær har formaaet, og vi erkjender, at vor dom var forhastet, ensidig. Det tør være mange, som har gjort en lignende erfaring.''
+''Som det pleier at gaa efter endt jagt, gik det ogsaa hin aften paa Graslandssæteren: de loser, vi i dagens løb, havde havt, blev omhyggelig drøftede. Var det Pers eller var det min hund, som «tog ud» den sidste hare, og hvem af dem var det egentlig, som klarede det lange tab? Om disse ikke uvigtige spørgsmaal var meningerne delte, men Anders tildelte, for ikke at forurette nogen, Pers hund «udtaget» og min «gjen-taget». Og hermed slog vi os tilfreds. Lars forsikrede høit og helligt, at var han bleven staaende der, han stod først, skulde haren aldrig have undgaaet ham, thi netop som han havde forladt sin post, gik losen lige over den. Per gjentog, hvad han tidligere idag havde sagt, at hvis han havde hat, sin gamle hund Feiom, skulde vi have faaet hare anden los. «Var den saa god den hund da, Per?» spurgte jeg. «Ja god! slig hund faar jeg aldrig mer i mi' ti', det var saa god en hund, som en ville sleppe, i skauen, ja dom sa' det alle, som hørte'n. Fan's det saa sandt hara i marka, saa maatte'n ut, naar jeg slap en Feiom. Han var grov te aa ligge paa skauen, jeg saag en inte, før det laat, aa hadde'n fyst faat regtig tak, var det inte muliens raa' skabt for haran aa sleppe.''<ref>Sophus Aars: «I Skoven: erindringer og billeder» (1886), s.51-54</ref>
+Christen Pedersen og Anne flyttet tilbake til [[Bergseie (Eiker)|Bergseie]], der de bodde ved [[folketellingen 1891]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000334 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 6, liste 42: Berg (pl.)</ref>] Anne døde der i 1901, mens Christen døde i 1905 på plassen Sveia, der han hadde vokst opp.
+Peter Christensen giftet seg i 1878 med Thrine Larsdatter fra [[Åseie (Eiker)|Åseie]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000248519 Ministerialbok for Eiker. Vielse 24/3-1878]</ref>. Samme år fikk de datteren Anne Marie.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000239021 Ministerialbok for Eiker. Dåp 30/7-1878]</ref> Da de fikk sitt neste barn - datteren Petra Therese - i 1883, hadde de imidlertid flyttet til [[Humlebekk (Øvre Eiker)|Humlebekk]], og i 1887 kjøpte de gårdsbruket [[Haugen (Øvre Eiker, 83/8)|Kåsa (Haugen)]] og bosatte seg der.<ref>[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=735&searchText=kaasa Norske Gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1789]</ref>
+<br>
+<br>
+===1880-tallet: Ukjente beboere===
+Det er uklart om Grøslandsetra var bebodd på 1880-tallet og hvem som i så fall bodde der.
+<br>
+<br>
+===Ca.1890-ca.1900: Gustav Laurits Olsen og Karianne Valentinsdatter===
+Gustav Laurits Olsen (1850-) var sønn av Ole Baardsen Lien og Johanne Larsdatter, og han hadde vokst opp på [[Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6)|Kolbergsetra]].
+Som ung flyttet han til Dalseid i [[Bruvik]] i Nordhordaland, der han bodde sommeren 1878 da han giftet seg med Karine Valentinsdatter fra Skudenes.
+<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000001887271 Klokkerbok for Bruvik prestegjeld. Vielse 31/7-1878]</ref>
+Seinere flyttet de til nabobygda Stamnes og deretter til [[Bamble]] i [[Telemark]], før de bosatte seg på Eiker. Ved [[folketellingen 1891]] bodde de på Grøslandsetra, og barna fødested viser at de må ha flyttet dit en gang mellom 1887 og 1890.
+Gustav, Karine og de fem eldste barna er oppført i folketellingen 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001141 Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 16, liste 2: Husmandsplads Grøslandseteren]</ref>, mens de tre yngste ble født på Grøslandssetra i løpet av 1890-tallet:
+*Gustav Laurits Olsen, født 1850 i Eker - jordbrug, grubearbeider, minering
+*Karianne Walentinsdatter, hustru, født 1856 i Skudesnæs
+*Olluf Walentin Lauritsdatter, født 1878 i Stamnæs, S.Bergenhus
+*Leonora Kattinga Lauritsdatter, født 1883 i Bamle
+*Karl Gustav Lauritsen, født 1885 i Bamle
+*Gjartine Josefine Lauritsdatter, født 1887 på [[Haugseteie (Eiker)|Haugseteie]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000006762531 Klokkerbok for Eiker. Dåp 30/10-1887]</ref>
+*Samuel	Lauritsen, født 1890 på Grøslandsetra.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000000091807 Ministerialbok for Eiker. Dåp 7/12-1890]</ref>
+*Klara Kristine Lauritsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000006763225 Klokkerbok for Eiker. Dåp 4/9-1892]</ref>
+*Laurits Lauritsen, født 1894, død 1895.<ref>[https://www.myheritage.no/research/collection-40001/familysearch-familietre?itemId=151794063&action=showRecord MyHeritage: Laurits Lauritsen]</ref>
+*Johan Lauritsen, født 1898.<ref>[https://www.myheritage.no/research/collection-40001/familysearch-familietre?itemId=667964551&action=showRecord MyHeritage: Johan Lien]</ref>
+Lauritz og Karine skal ha vært gudfryktige mennesker, som kunne kritisere naboer som arbeidet om søndagen.<ref>Søbstad, s.131</ref> Det var neppe kaffelag og dansemoro på Grøslandsetra lenger i den perioden de bodde der.
+Familien ble boende på Grøslandsetra i rundt ti år, og de skal ha vært de siste fastboende her. Skoleprotokollen viser at sønnen Karl ble meldt ut av skolen 17. februar 1894. De bosatte seg på [[Kongsberg]], der Karine døde i 1926 og Gustav i 1927.
+<br>
+<br>
+Husmenn under [[Grøsland (Øvre Eiker)|Grøsland]] - se:
+*[[Grøslandseie (Eiker)|Grøslandseie]]
+==Bilder==
+<gallery>
+NaKuHel Skotselv på Grøslandsetra (be-2010-05-19-CIMG0189).JPG|NaKuHel fra Skotselv på tur til Grøslandsetra i mai 2010.
+NaKuHel Skotselv på Grøslandsetra (be-2010-05-19-CIMG0190).JPG|NaKuHel fra Skotselv på tur til Grøslandsetra i mai 2010.
+</gallery>
+<br>
+<br>
 ==Referanser==
 <references/>
+==Kilder==
+*[[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]]s registrering av boplasser på Eiker
+*[[Oddvar Foss|Foss, Oddvar]]: [[Stedsnavn fra Eiker (Foss 1949)|«Stedsnavn på Eiker»]]. Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 1949.
+*[[Per Ivar Søbstad|Søbstad, Per Ivar]]: [[Holtefjell (Søbstad, 2008)|''«Holtefjell»'']]. Utg.[[2008]]
+*[[Sophus Aars|Aars, Sophus]]: [[I Skoven: billeder og interiører]]. Utg.[[1886]]. [https://www.nb.no/items/f877c525d34ff3fff352c5e6764f6b39?page=0 Digital versjon i nb.no]
 [[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
 [[Kategori:Setrer]]
-[[Kategori:Husmannsplasser]]
+[[Kategori:Husmannsplasser]]{{bm}}
 {{Eiker Leksikon}}