Grøslandsetra (Eiker)
| Grøslandsetra | |
|---|---|
.JPG)
| |
| Alt. navn: | Grøslandseie |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Øvre Eiker |
| Gnr.: | 86 |
| Bnr: | 5,8 |
| Postnummer: | 3300 Hokksund |
Grøslandsetra var ei seter under gården Grøsland på Eiker. Den var seinere bebodd som husmannsplass fram begynnelsen av 1900-tallet. Dette er en av flere plasser som i kildene også kan være omtalt som «Grøslandseie»
Stedsnavnet er registrert av Statens Kartverk, med Grøslandsetra som godkjent og tilrådd form, mens skrivemåten Grøslandsætra er avslått.[1] Stedet har vært seter under gården Grøsland.
Beliggenhet
Setervollen på Grøslandssetra ligger på begge sider av Hoensvannsveien, omtrent 700 meter nordøst for Hoensvannsløken. Dette er i den nordøstre delen av setermarka rundt Hoensvannet med mange setervoller og husmannsplasser. Det er tufter etter fjøset på vollen sør for veien, mens det er uklart hvor den opprinnelige seterbua sto. Hele setervollen ligger i skogstykket Myrvold skog, som skogstykket bnr.5 under Grøsland. Det er utskilt to hyttetomter - i 1948 og 1968 - en på nordsiden og på sørsiden av veien.
Kart som viser beliggenheten av plassen, omtrent 9 kilometer vest for Hokksund.
Kart som viser beliggenheten av plassen på vestsiden av Hoensvannsveien like nord for Hoensvannet.
Brukere og eiere
Setervollen ligger på grensen mellom de to brukene Grøsland (bnr.1) og Fjeldheim (bnr.2). Antakelig har dette vært seter for begge gårdene. I jordavgiften 1802 er begge disse brukene oppført med 1/2 husmannsplass, som mest sannsynlig var Grøslandsetra.
Antakelig har det vært fastboende her gjennom det meste av 1800-tallet, men det er bare i de siste tiårene at det er mulig å fastslå sikkert hvem om bodde der.
Ca.1865-ca.1880: Christen Pedersen og Anne Sørine Knudsdatter
Christen Pedersen var sønn av Peder Pedersen fra Drammen og Ingeborg Chrisdtensdatter fra Horgenøen på Stenberglandet. Han vokste opp på plassen Sveia under Sem. Anne Sørine Knudsdatter, som var født på Kongsberg og oppvokst på Gulliksrdeie på Fiskum, men var tjenestejente på Lunde da hun giftet seg med Christen Pedersen høsten 1850.[2] Noen måneder seinere bodde de på Bergseie, da de døpte sønnen Peter, som ser ut til å ha vært deres eneste barn.[3]
Christen Pedersen bodde fortsatt på Bergseie i august 1864, da han var fadder for en av naboenes barn.[4], men da Peter ble konfirmert i oktober 1865 hadde de flyttet til Grøslandsetra.[5]
Ved folketellingen samme år bodde familien der, og de hadde to småjenter boende hos seg - 12 år gamle Elen Torsdatter og 8 år gamle Laura Torsdatter - som begge ble forsørget av fattigvesenet. På plassen hadde de hest, tre kuer og to sauer, og det ble så 1/8 tønne hvete, 3/8 tønne bygg, 3/4 tønne havre og 2 tønner poteter.[6]
Familien bodde fortsatt på Grøslandsetra i 1875. Da hadde de en 11 år gammel gutt hos seg - Andreas Rasmussen - som ble forsørget av Eker Fattigvesen.[7] I denne perioden skal Grøslandsetra ha vært et samlingssted, der det ble holdt kaffelag og dansemoro, der en mann som het Henrik spilte trekkspill. [8] Stedet er også nevnte flere ganger i bøkene til skribenten og friluftsmannen Sophus Aars. Han tok inn på Grøslandsetra sammen med det lokale jaktlaget fra Eiker, og i en av bøkene sine skildrer han en kveld rundt peisen i den gamle seterstua:
Vort aftensmaaltid var snart tilende, og vi søgte at stelle os saa hyggeligt, som vi bedst kunde. Paa krakker og bænke plaserede vi os omkring peisen, hvor nogle store kubber stod og spragede, spredende lysning indover stuen. Vi tændte vore snadder og bryggede os hver vor kop toddy. Vi kosede os, og under dette lune velvære, som jagtens besværligheder formaar at skjænke, kom der snart over vor passiar et præg af fortrolighed, som man under andre omstændigheder ikke lettelig finder. Idetheletaget, naar er vi vel ogsaa saa aabenhjertige, som naar skoven eller jagtkvarteret finder os samlede? Naar kommer vel det bedste, der bor i os saa villig frem som netop da? Og hvor ofte har ikke samværet i skoven bragt os denne eller hin, som vi hidtil har anseet for tør eller utilgjængelig i høi grad, under en ganske anden synsvinkel. Her, ude i Guds frie natur faar han evne til at lade et gemytsliv skinne frem, hvorom ingen kunde drømme, her ser vi ham betro sig til naturen med et barns hele umiddelbare freidighed, og vi forstaar, at han i sit hjerte hylder den sætning Gud har skabt landet, menneskene byen. En eneste dags samliv i skoven har lært os ham bedre at kjende, end det hele foregaaende samvær har formaaet, og vi erkjender, at vor dom var forhastet, ensidig. Det tør være mange, som har gjort en lignende erfaring.
Som det pleier at gaa efter endt jagt, gik det ogsaa hin aften paa Graslandssæteren: de loser, vi i dagens løb, havde havt, blev omhyggelig drøftede. Var det Pers eller var det min hund, som «tog ud» den sidste hare, og hvem af dem var det egentlig, som klarede det lange tab? Om disse ikke uvigtige spørgsmaal var meningerne delte, men Anders tildelte, for ikke at forurette nogen, Pers hund «udtaget» og min «gjen-taget». Og hermed slog vi os tilfreds. Lars forsikrede høit og helligt, at var han bleven staaende der, han stod først, skulde haren aldrig have undgaaet ham, thi netop som han havde forladt sin post, gik losen lige over den. Per gjentog, hvad han tidligere idag havde sagt, at hvis han havde hat, sin gamle hund Feiom, skulde vi have faaet hare anden los. «Var den saa god den hund da, Per?» spurgte jeg. «Ja god! slig hund faar jeg aldrig mer i mi' ti', det var saa god en hund, som en ville sleppe, i skauen, ja dom sa' det alle, som hørte'n. Fan's det saa sandt hara i marka, saa maatte'n ut, naar jeg slap en Feiom. Han var grov te aa ligge paa skauen, jeg saag en inte, før det laat, aa hadde'n fyst faat regtig tak, var det inte muliens raa' skabt for haran aa sleppe.[9]
Christen Pedersen og Anne flyttet tilbake til Bergseie, der de bodde ved folketellingen 1891.[10]] Anne døde der i 1901, mens Christen døde i 1905 på plassen Sveia, der han hadde vokst opp.
Peter Christensen giftet seg i 1878 med Thrine Larsdatter fra Åseie.[11]. Samme år fikk de datteren Anne Marie.[12] Da de fikk sitt neste barn - datteren Petra Therese - i 1883, hadde de imidlertid flyttet til Humlebekk, og i 1887 kjøpte de gårdsbruket Kåsa (Haugen) og bosatte seg der.[13]
1880-tallet: Ukjente beboere
Det er uklart om Grøslandsetra var bebodd på 1880-tallet og hvem som i så fall bodde der.
Ca.1890-ca.1900: Gustav Laurits Olsen og Karianne Valentinsdatter
Gustav Laurits Olsen (1850-) var sønn av Ole Baardsen Lien og Johanne Larsdatter, og han hadde vokst opp på Kolbergsetra.
Som ung flyttet han til Dalseid i Bruvik i Nordhordaland, der han bodde sommeren 1878 da han giftet seg med Karine Valentinsdatter fra Skudenes. [14] Seinere flyttet de til nabobygda Stamnes og deretter til Bamble i Telemark, før de bosatte seg på Eiker. Ved folketellingen 1891 bodde de på Grøslandsetra, og barna fødested viser at de må ha flyttet dit en gang mellom 1887 og 1890.
Gustav, Karine og de fem eldste barna er oppført i folketellingen 1891[15], mens de tre yngste ble født på Grøslandssetra i løpet av 1890-tallet:
- Gustav Laurits Olsen, født 1850 i Eker - jordbrug, grubearbeider, minering
- Karianne Walentinsdatter, hustru, født 1856 i Skudesnæs
- Olluf Walentin Lauritsdatter, født 1878 i Stamnæs, S.Bergenhus
- Leonora Kattinga Lauritsdatter, født 1883 i Bamle
- Karl Gustav Lauritsen, født 1885 i Bamle
- Gjartine Josefine Lauritsdatter, født 1887 på Haugseteie.[16]
- Samuel Lauritsen, født 1890 på Grøslandsetra.[17]
- Klara Kristine Lauritsdatter.[18]
- Laurits Lauritsen, født 1894, død 1895.[19]
- Johan Lauritsen, født 1898.[20]
Lauritz og Karine skal ha vært gudfryktige mennesker, som kunne kritisere naboer som arbeidet om søndagen.[21] Det var neppe kaffelag og dansemoro på Grøslandsetra lenger i den perioden de bodde der.
Familien ble boende på Grøslandsetra i rundt ti år, og de skal ha vært de siste fastboende her. Skoleprotokollen viser at sønnen Karl ble meldt ut av skolen 17. februar 1894. De bosatte seg på Kongsberg, der Karine døde i 1926 og Gustav i 1927.
Husmenn under Grøsland - se:
Bilder
NaKuHel fra Skotselv på tur til Grøslandsetra i mai 2010.
NaKuHel fra Skotselv på tur til Grøslandsetra i mai 2010.
.JPG)
.JPG)
Referanser
- ↑ Statens Kartverk: faktaark om stedsnavn
- ↑ Klokkerbok for Eiker. Vielse 4/10-1850
- ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 12/1-1851
- ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 28/8-1864
- ↑ Ministerialbok for Eiker. Konfirmasjon 29/10-1865
- ↑ Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 8, liste 43: Grøslandsæter
- ↑ Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 11, liste 41: Grøslandeie
- ↑ Muntlige opplysninger fra Anna Engedalen, gjengitt i Per Ivar Søbstads bok. Spillemannen kan muligens ha vært Henrik Eriksen, som bodde som enkemann på Solbergeie - se Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 21, liste 31
- ↑ Sophus Aars: «I Skoven: erindringer og billeder» (1886), s.51-54
- ↑ [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000334 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 6, liste 42: Berg (pl.)
- ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 24/3-1878
- ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 30/7-1878
- ↑ Norske Gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1789
- ↑ Klokkerbok for Bruvik prestegjeld. Vielse 31/7-1878
- ↑ Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 16, liste 2: Husmandsplads Grøslandseteren
- ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 30/10-1887
- ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 7/12-1890
- ↑ Klokkerbok for Eiker. Dåp 4/9-1892
- ↑ MyHeritage: Laurits Lauritsen
- ↑ MyHeritage: Johan Lien
- ↑ Søbstad, s.131
Kilder
- Arne Thorkildsens registrering av boplasser på Eiker
- Foss, Oddvar: «Stedsnavn på Eiker». Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 1949.
- Søbstad, Per Ivar: «Holtefjell». Utg.2008
- Aars, Sophus: I Skoven: billeder og interiører. Utg.1886. Digital versjon i nb.no
|
Grøslandsetra (Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |