Grøtholm (Stange gnr. 103/1)
Grøtholm er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger øst for jernbanen litt sør for Stange sentrum. Nabogårder er Frisholm, Nøkleholm, Våle.
| Grøtholm | |
|---|---|
| |
| Sted: | Stange |
| Sokn: | Stange |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Stange |
| Gnr.: | 103 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gård |
Denne gård, Nøkleholm og Frisholm har nok vært deler aven samlet gård, Holmer. Grøtholm var halvgård.
Navneforsker Oluf Rygh[1] ....Opprinnelig Grjotholmr = stenholmen.
Eiere og brukere
Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok
1612-28 heter oppsitteren Amund, 1628-34 Sigrid, 1635-42 Sigurd, 1643-o. 1660 Erik.
Ved folketellingen 1664 er Jøran Jørgensdatter oppsitter 'og hennes sønn Laurits Eriksen (f. o. 1640) bor på gården.
Ved matrikuleringen 1668 er Erik oppsitter. Skylden er 1 skpd. tg. og gården tilhører Kristiania communitet. Det heter da: «Engen ganske liden og stenet. En liden unøtig hage. Sommerbed ved Gransjøen. En liden hommelhage.» Ved jordeboken 1688 er Erik oppsitter, skyld 1 pd. tg., eier Communitetet. I 1697 er Lars oppsitter, i 1715 Gulbrand Larsen. Ved matrkuleringen 1723 er for Grøtholm (1 skpd.) og Nødsleødegård (1½ hud) Communitetet fremdeles eiere og oppsittere er Gulbrand Larsen og Engebret Gulbrandsen. Det er da seter til gården.
14/1 1736 ble gården ved auksjon solgt av Kristiania Communitet til disse 2 oppsittere.
Ved skjøte 3/3 1745 selger Gulbrand Larsen sin del til sønn Engebret Gulbrandsen, som 19/4 1748 selger til Ole Nilsen (f. 1716, d. 1792). Skifte etter Ole 7/5 1792, brutto 929 rdr., netto 62 rdr. Grøtholm taksert for 830 rdr.
Ved skjøte 22/4 1793 ble Grøtholm av arvingene etter Ole Nilsen solgt til Oles svigersønn, Lars Andersen Lalum, for 930 rdr. d c.
Lars døde 3/11 1831 og ved skjøte 19/12 1832 selger hans enke, Mari Olsdatter (Grøtholm), til Peder Olsen Grøtholm for 700 spd. og føderåd til Mari. Peder Olsen (sønn av Ole Dyresen Ljøstad, Romedal) , og kone Eli Larsdatter med 4 barn flyttet i juli 1839 til Kristiania. Eldste sønn, Ole, (f. 26/9 1819) skulle begynne i bøssemakerlære. Peder Olsen og kone flyttet fra Romedal 12/6 1833.
14/11 1838 selger Peder Olsen til Engebret Olsen for 800 spd. 15/7 1842 er det skifte etter Engebret, gården ble taksert for 900 spd. og overdradd til sønn Ole Engebretsen (f. 1820),
Hans sønn, Engebret Olsen (f. 1842), er neste eier. Senere eiere er Trønnes, så Martinus Kristiansen, som i 1903 solgte til Mikkel Godsveen, Furnes (f. 1879).
1/10 1802 er Lars Andersen eier, skyld 1 skpd. takst 1200 rdr. Nødsle ødegård før under Grøtholm l½ hud, takst 800 rdr. Nå eier Anders Nilsen Nødsle. 1816 er gårdens takst 1200 spd., gjelden 100 spd. og Lars Andersen betaler i sølvskatt 21 spd. 54 skill. 1818/19 er skylden 1 skpd. tg. og den får sammenligningstallet 14. 1838 er Peder Olsen eier - skyld 5 dlr. 2 ort 16 skill. 1886 er Ole Engebretsen eier, skyld mk. 7,70. Skyld i 1939 mk. 7,30.
Kort slektstavle.
Erik Grøtholm, gift med Jøran Jørgensdatter, hadde sønnen:
- Laurits (Lars) Eriksen, f. o. 1640
Lars Eriksen (1640-), av hans barn kjennes:
1) Gulbrand, f. o. 1667, neste oppsitter.
2) Live, gift med Hans Eriksen Temmen (d. 1714).
Gulbrand Larsen, f. o. 1667, begr. 23/11 1749, gift med Goro Engebretsdatter (1670-1729). Barn:
1) Engebret, neste oppsitter.
2) Lars, f. o. 1706, 7/6 1730 gift med Inger Kjerstine Berelsdatter Godager.
3) Gunder, d. 8/11 1717
4) Ingeborg, f. o. 1700, 4/1 1731 gift med Ole Pedersen Fokhol,
5) Berte.
Ved skiftet etter Goro møter for barna: Andor Alm og Ole Hemmingsen Øvergård.
Gulbrand Larsen ble 6/11 1729 gift med 2. Anne Nilsdatter Frisholm (Vethammer), begr. 29/6 1766, skifte 24/3 1767 for 450 rdr. Barn:
6) Nils, dp. 24/2 1732,
7) Goro, dp. 22/4 1736. -
Enken Anne Nilsdatter Grøtholm ble gift igjen med Ole Nilsen (1716-1792). Barn:
1) Anne, dp. 1749.
2) Marte, dp. 1752, gift med Gullik Gulbrandsen Morstue.
3) Berte, dp. 8/10 1758,
4) Nils, dp. 30/11 1760,
5) Kristofer, dp. 26/12 1763, d. ung.
Ole Nilsen ble gift med 2. Eli Olsdatter (1726-1793). 1 datter:
Mari, dp. 26/2 1769, 22/10 1793 gift med Lars Andersen Lalum (1751-1831).
Engebret Gulbrandsen, 2/3 1727 gift med Marte Olsdatter Opsal. Barn:
1) Live, dp. 18/5 1727,
2) Kristofer, dp. 24/7 1730.
Lars Andersen (f. 1751, d. 3/10 1831) og Mari Olsdatter (f. 1769). Barn:
1) Eli, dp. 29/5 1794, gift med Peder Olsen Ljøstad, Romedal.
2) Anders, dp. 13/12 1795, 27/11 1829 gift med Anne Engebretsdatter Alm, dp. 8/12 1803, datter av Engebret Jonsen.
3) Ole, dp. 13/11 1799, d. 6/5 1888, 3/2 1829 gift med enken Eli Larsdatter Labben, f. 1792.
Peder Olsen Ljøstad (sønn av Ole Dyresen), gift med Eli Larsdatter, f. 1794. Barn:
1) Ole, f. 26/9 1819, flyttet til Kristiania i 1839 for å gå i bøssemakerlære.
2) Kari, f. 1824,
3) Eline, f. 1827,
4) Mari, f. 1828,
5) Petronelle, f. 1830.
Hele familien flyttet til Kristiania i 1839.
Engebret Olsen (skifte 2/11 1840), gift med Mari Jørgensdatter. Barn:
1) Ole, neste eier,
2) Johan,
3) Magnhild.
Ole Engebretsen, f. 1820, 27/8 1841 gift med Kirsti Pedersdatter Vålødegården, f. 16/3 1818, d. 28/6 1888. Barn:
1) Engebret, f. 3/1 1842, neste eier.
2) Bernt, f. 5/7 1845,
3) Maren, f. 3/6 1849, d. 18/6 1872,
4) Ole, f. 13/4 1853,
5) Peder (1855-56),
6) Knud (1856-58).
7) Ole Olsen, styrmann, f. 1864, 24/11 1887 gift med Elen Larsdatter Frisholm, f. 1860.
Engebret Olsen, f. 3/1 1842, d. 1927, 10/4 1878 gift med Ragnhild Olsdatter Møkleby, Stor-Elvdal, f. 1840, d. 6/2 1879.
Mikkel Godsveen, f. 22/10 1879, Furnes (sønn av Lars og Pernille Godsveen), 1912 gift med Olea Johnsen, f. 8/9 1885 i Våler, Solør (datter av John og Oline Nilsrud). Barn:
1) Hjørdis, f. 16/6 1915, gift med Arild Lundberg, Stange.
2) Lars, f. 22/3 1922.
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Fraskilt er Lilleholm (18 øre) og en tomt til frk. Marta Stai.
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[2][3] hovedkilde.
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Grøtholm (Stange gnr. 103/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |