Grøva-ætten: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].
Folket på Grøva nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677). De var beslektet og besvogret med flere adels- eller jordeiende slekter, herunder adelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnessjøen|Sandnes]], som skal ha vært fjerne etterkommere av [[Arnmødlingene|Arnmod jarl]]. Det kan også tenkes at Grøva-ætten slektet fra andre odelsgårder i Vefsn, herunder sagnkvinnen [[Rågjerd]], som kan ha levd på [[1300-tallet]].


Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Hans sverd, av typen [[lanseknekt]], finnes i dag på [[Helgeland Museum]].
Slektens mest fremtredende medlem var [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], som kan ha tjenestegjort for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson|Olav]] i ufredsårene frem mot [[reformasjonen]] i [[1537]], det være seg på [[Steinvikholm slott]] utenfor [[Trondhjem]]. Hans sverd, som er av typen [[landsknekt]], finnes i dag på [[Helgeland museum|Helgeland Museum]].


På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].
På [[1600-tallet]] blir jordegodset stadig mindre. De transregionale ekteskapene tar slutt, og ætten begynner å gifte seg med lokale leilendinger. Grøva-ætten har nålevende medlemmer, for det meste i [[Norge]] og [[USA]]. I tillegg kommer tusenvis av etterkommere gjennom [[kvinneledd]].