Grøva-ætten: Forskjell mellom sideversjoner

Grøva-ætten (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 12:56

14 byte lagt til , 2. feb. 2023

ingen redigeringsforklaring

Andreas Martinsen (Andreas Mar-Nor)

7 559

redigeringer

@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 {{Thumb|Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0486.jpg|Nils Person kan i [[1530-årene]] ha tjenestegjort på [[Steinvikholm slott]], som var erkebiskop Olavs festningsverk i striden mot kong [[Christian III]].}}
-Grøva-ætten nedstammet fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson (f. 1420-1430) og dermed sønnesønn av Trond (f. 1390-1400), og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.
+Grøva-ætten nedstammet fra '''Olav''' (f. 1450-1460), som kun kjennes gjennom navnet til sønnen '''[[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]''' (f. 1480-1490). Per kan ha vært sønn av Olav Trondson og dermed sønnesønn av Trond, og kan ha vært bror av Lavrans Olavson, men dette lar seg ikke fastslå.
-Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]], som med 1,5 våg skyld var en av de største gårdene i [[Vefsn fjerding]].
+Ingenting er kjent om Pers fødested eller sosioøkonomiske bakgrunn. Han giftet seg med den ene av søstrene på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]], som med 1,5 våg skyld var et av de største brukene i [[Vefsn fjerding]].
 Den andre søsteren på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier [[Hallvard i Levang]], som nedstammet fra [[Tenna-ætten]], [[Blomsøy-ætten]] eller andre [[middelalder]]ske [[adelsslekt]]er på [[Midt-Helgeland]], herunder kanskje Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i [[Alstahaug fjerding]].
-Per Olavson var far til '''[[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]]''' (f. 1505-1515). Foruten [[Jordeiere i Vefsn|jordeier i Vefsn]] kan Nils ha tjenestegjort for [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektson]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.
+Per Olavson var far til '''[[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]]''' (f. 1505-1515). Foruten [[Jordeiere i Vefsn|jordeier i Vefsn]] kan Nils ha vært i tjeneste for [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektson]] under ufredsårene før [[reformasjonen]], det være seg på [[Steinvikholm slott]]. Han eller hans foreldre kan dessuten ha vært tilknyttet erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, fortrinnsvis Arne Kusse og setesvein Nils Smidt i Alstahaug.
-Trolig i [[1540-årene]] eller sist i [[1530-årene]] giftet Nils seg med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]] i [[Stod]], [[Sparbu len]], ikke langt fra Steinvikholm slott.
+Trolig i [[1540-årene]] eller sist i [[1530-årene]] giftet Nils Person seg med en datter av jordeier [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]] i [[Stod]], [[Sparbu len]], ikke langt fra Steinvikholm slott.
 Nils Persons datter ble gift med jordeier [[Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug fjerding, hvis mor Anne Kusse av adelsslekten [[Kusse]] antakelig var etterkommer av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)|Torstein Kusse]] på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av [[Arnmødlingene]] gjennom [[Kalv Arneson]].
@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 == Medlemmer ==
-{{Thumb|bredde=750|Grøva-Levang-Kusse.png|Fremstilling av familierelasjonene innad i og mellom Grøva-ætten, [[Levang-ætten]] og adelsslekten [[Kusse]], herunder slekten [[Kruse]], de sju første generasjonene fra ca. 1400 til ca. 1650.}}
+{{Thumb|bredde=750|Grøva-Levang-Kusse.png|Fremstilling av familierelasjonene innad i og mellom Grøva-ætten (blått), [[Levang-ætten]] (grønt) og adelsslekten [[Kusse]] (gult), herunder slekten [[Kruse]], de sju første generasjonene fra ca. 1400 til ca. 1650.}}
 Følgende oversikt viser Grøva-ættens medlemmer (fet skrift) og etterkommere i utvalg.
@@ Linje 56: / Linje 56: @@
 == Symbolikk ==
-{{Thumb|bredde=750|Grøva-vefsn-bumerker.png|Nytegning av de fem bumerkene som lagrettemennene satte på skinnbrevene fra Grøva. Med en viss statistisk sannsynlighet kan minst ett av disse knytte seg til Grøva-ætten, men neppe navngitte medlemmer.}}
+{{Thumb|bredde=750|Grøva-vefsn-bumerker.png|Nytegning av de fem bumerkene som lagrettemennene satte på skinnbrevene fra Grøva. Med en viss statistisk sannsynlighet kan minst ett av disse knytte seg til Grøva-ætten, men det lar seg ikke påvise hvilke.}}
-Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt bumerker, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet.
+Det er ikke kjent at Grøva-ætten hadde heraldisk våpen. Slekten synes å ha brukt [[bumerke]]r, i alle fall håndtegnede, men kanskje også i form av signet.
 På de to skinnbrevene fra Grøva i 1544 er det bevart henholdsvis fire og ett bumerke samt ett vokssegl. Dessuten synes henholdsvis fire og fire vokssegl å være fjernet i ettertid, og er trolig tapt.