55 035
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 121: | Linje 121: | ||
Det første store erstatningskravet kom i en dom fra 1994, da [[Bitz]] ble domfelt for 16 tilfeller. Han var da 17 år gammel, men til tross for at han ikke var myndig ble det gjennomført husransakelse og gjort beslag uten at hans foresatte var til stede.<ref>Høigård 2007: 136.</ref> Dommmen lød på åtte måneder betinga fengsel og 95 000 i erstatning. I 1996 etter kom så et langt høyere erstatningskrav og den første ubetinga fengselsdommen. [[Amel]] ble i 1995 anmeldt for omkring 300 tilfeller. Politiinspektør [[Jens Harald Kongsnes]], som var sentral i de fleste graffitisaker på denne tida, omtalte det som den største taggersaken som var ført i det norske rettssystemet.<ref>Høigård 2007: 137.</ref> Amel fikk valget mellom å tilstå eller å bli framstilt for fire ukers varetektsfengsling, og tilsto da.<ref>Høigård 2007: 137.</ref> Dommen lød på ett års fengsel, hvorav seks måneder var ubetinga, samt 225 000 kroner i erstatning. At det ble ubetinga fengsel skyldes for en stor del at han i tillegg til å bli dømt for 132 tilfeller av ulovlig graffiti også ble dømt for medvirkning til vold. I pressen kom det spørsmål om ikke erstatningskravet var for lavt, i og med at Oslo Sporveier hadde fått ut med at de brukte 50 millioner på fjerning av graffiti. Men i dommen ble Oslo Sporveier kritisert for å ha levert mangelfull dokumentasjon på sine tap, og dette bestemte størrelsen på beløpet. | Det første store erstatningskravet kom i en dom fra 1994, da [[Bitz]] ble domfelt for 16 tilfeller. Han var da 17 år gammel, men til tross for at han ikke var myndig ble det gjennomført husransakelse og gjort beslag uten at hans foresatte var til stede.<ref>Høigård 2007: 136.</ref> Dommmen lød på åtte måneder betinga fengsel og 95 000 i erstatning. I 1996 etter kom så et langt høyere erstatningskrav og den første ubetinga fengselsdommen. [[Amel]] ble i 1995 anmeldt for omkring 300 tilfeller. Politiinspektør [[Jens Harald Kongsnes]], som var sentral i de fleste graffitisaker på denne tida, omtalte det som den største taggersaken som var ført i det norske rettssystemet.<ref>Høigård 2007: 137.</ref> Amel fikk valget mellom å tilstå eller å bli framstilt for fire ukers varetektsfengsling, og tilsto da.<ref>Høigård 2007: 137.</ref> Dommen lød på ett års fengsel, hvorav seks måneder var ubetinga, samt 225 000 kroner i erstatning. At det ble ubetinga fengsel skyldes for en stor del at han i tillegg til å bli dømt for 132 tilfeller av ulovlig graffiti også ble dømt for medvirkning til vold. I pressen kom det spørsmål om ikke erstatningskravet var for lavt, i og med at Oslo Sporveier hadde fått ut med at de brukte 50 millioner på fjerning av graffiti. Men i dommen ble Oslo Sporveier kritisert for å ha levert mangelfull dokumentasjon på sine tap, og dette bestemte størrelsen på beløpet. | ||
Celt, som er nevnt tidligere, ble i 1995 pågrepet og framstilt for fire ukers varetektsfengsling. Dette ble forlenga, og 17-åringen ble sittende 141 dager i varetekt. Det er et prinsipp at man skal unngå «oversoning» ved bruk av varetekt. Med normalt soningstid på 2/3 av dommen, tilsier dette at man forvente en dom på minst sju måneders ubetinga fengsel. Tiltalen lød på 166 tilfeller av ulovlig graffiti. 32 av dem ble frafalt under saken. En av de frafalte sakene dreide seg om graffiti som ifølge politiet befant seg på [[Blindern (strøk)|Blindern]], men som Celt kunne vise at var i [[København]] og dermed ikke uten videre en sak for norsk rettsvesen. Han nekta også for en del av de andre tilfellene, og sa det var andre som hadde brukt hans signatur. Retten valgte da å legge til grunn selvjustisen i miljøet, da det er en regel at man ikke skriver andres tag. I Sverige brukte man på samme tid håndskrifteksperter for å avgjøre dette spørsmålet, men i saken mot Celt fant retten ganske enkelt at det var sannsynlig at det var ham som sto bak alle, uten at det ble lagt fram noen slags bevis for dette.<ref>Høigård 2007: 152–153.</ref> Erstatninga han måtte betale var på 168 850 kroner. Av dette skulle det betales 500 per måned i to år, og deretter forfalt hele restbeløpet på 156 850 kroner. Retten anførte at dette beløpet ikke kunne oppfattes som «spesielt tyngende» for en tenåring. Fengselsstraffen ble satt | Celt, som er nevnt tidligere, ble i 1995 pågrepet og framstilt for fire ukers varetektsfengsling. Dette ble forlenga, og 17-åringen ble sittende 141 dager i varetekt. Det er et prinsipp at man skal unngå «oversoning» ved bruk av varetekt. Med normalt soningstid på 2/3 av dommen, tilsier dette at man forvente en dom på minst sju måneders ubetinga fengsel. Tiltalen lød på 166 tilfeller av ulovlig graffiti. 32 av dem ble frafalt under saken. En av de frafalte sakene dreide seg om graffiti som ifølge politiet befant seg på [[Blindern (strøk)|Blindern]], men som Celt kunne vise at var i [[København]] og dermed ikke uten videre en sak for norsk rettsvesen. Han nekta også for en del av de andre tilfellene, og sa det var andre som hadde brukt hans signatur. Retten valgte da å legge til grunn selvjustisen i miljøet, da det er en regel at man ikke skriver andres tag. I Sverige brukte man på samme tid håndskrifteksperter for å avgjøre dette spørsmålet, men i saken mot Celt fant retten ganske enkelt at det var sannsynlig at det var ham som sto bak alle, uten at det ble lagt fram noen slags bevis for dette.<ref>Høigård 2007: 152–153.</ref> Erstatninga han måtte betale var på 168 850 kroner. Av dette skulle det betales 500 per måned i to år, og deretter forfalt hele restbeløpet på 156 850 kroner. Retten anførte at dette beløpet ikke kunne oppfattes som «spesielt tyngende» for en tenåring. Fengselsstraffen ble satt til ett år, hvorav sju månder ble gjort ubetinga – altså akkurat det som krevdes for at han ikke skulle ha sittet for lenge i varetekt. | ||
I en dom fra 1996 ble erstatnings- og straffenivået skrudd kraftig opp, ikke i absoutte tall, men i forhold til hvor mange tilfeller tiltalen lød på. [[Ceel]] og [[Rem]] ble da dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller. Ceel fikk for dette et erstatningskrav på 160 690 kroner og sju måneders betinga fengsel, mens Rem ble avkrevd 113 511 kroner og fikk fem måneders betinga fengsel. Som vi ser var erstatningskravet for Ceels fire tilfeller nesten det samme som for Celts 134 tilfeller. Denne gangen ble det ikke noen avdragsordning i den første tida; begge fikk to uker på å betale. Ceel er forøvrig mer kjent som skuespilleren [[Aksel Hennie]]. Det oppsto i forbindelse med saken en oppfatning om at han hadde tysta på andre, og han ble utstøtt fra miljøet. Erfaringa førte til at han skrev, regisserte og spilte i suksessfilmen ''Uno''. | I en dom fra 1996 ble erstatnings- og straffenivået skrudd kraftig opp, ikke i absoutte tall, men i forhold til hvor mange tilfeller tiltalen lød på. [[Ceel]] og [[Rem]] ble da dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller. Ceel fikk for dette et erstatningskrav på 160 690 kroner og sju måneders betinga fengsel, mens Rem ble avkrevd 113 511 kroner og fikk fem måneders betinga fengsel. Som vi ser var erstatningskravet for Ceels fire tilfeller nesten det samme som for Celts 134 tilfeller. Denne gangen ble det ikke noen avdragsordning i den første tida; begge fikk to uker på å betale. Ceel er forøvrig mer kjent som skuespilleren [[Aksel Hennie]]. Det oppsto i forbindelse med saken en oppfatning om at han hadde tysta på andre, og han ble utstøtt fra miljøet. Erfaringa førte til at han skrev, regisserte og spilte i suksessfilmen ''Uno''. | ||