Grav (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Grav
| navn          = Grav
| bilde        =  
| bilde        = Grav Bærum.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = {{byline|[[Kåre Hanssen|Kåre Valentin Hanssen]]/[[Bærum bibliotek]]|2001}}
| altnavn      = ''Graff''
| altnavn      = ''Graff''
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        = [[Yngre jernalder]]
| utskilt      =
| utskilt      =
| sted          = [[Grav (Bærum)|Grav]]
| sted          = [[Grav (Bærum)|Grav]]
Linje 18: Linje 18:
| bruk          =  
| bruk          =  
| type          = [[Matrikkelgård]]
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = Grav gårdsvei 5
| gateadr      = [[Grav gårdsvei]] 5
| postnr        = 1358 Jar
| postnr        = 1358 Jar
}}
}}
Linje 24: Linje 24:


== Historie ==
== Historie ==
Oldfunn på gårdens området har vært en steinklubbe. Gården hørte før [[reformasjonen]] til [[Hovedøya kloster]]. [[Oslo Hospital]] eide frem til 1737 en part i gården, som har opplevd mange eierskifter de siste to-tre hundre årene. Grav [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå like vest for gården, innunder Liomåsen, opprinnelig Limovnåsen. I friområdet Hagabråten er det flere spor etter kalkbrudd. Gården hadde kalklager i [[Christiania]] i 1679. Grav er omtalt som dragonkvarter på 1700-tallet. I 1826 var gården på 320 dekar innmark, besetningen på 4 hester, 17 storfe og 20 sauer.
Oldfunn på gårdens området har vært en steinklubbe. Gården hørte før [[reformasjonen]] til [[Hovedøya kloster]]. [[Oslo Hospital]] eide frem til 1737 en part i gården, som har opplevd mange eierskifter de siste to-tre hundre årene. Grav [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå like vest for gården, innunder Liomåsen, opprinnelig Limovnåsen. I friområdet [[Hagabråten (friområde i Bærum)|Hagabråten]] er det flere spor etter kalkbrudd. Gården hadde kalklager i [[Christiania]] i 1679. Grav er omtalt som dragonkvarter på 1700-tallet. I 1826 var gården på 320 dekar innmark, besetningen på 4 hester, 17 storfe og 20 sauer.


Deler av gården ble utparsellert rundt 1910. Gravsmarka ble gradvis utbygd etter [[andre verdenskrig]], den nærmeste jordveien rundt 1970. På samme tid kjøpte og overtok [[Steinerskolen i Bærum|Steinerskolen]] det meste av gårdsbebyggelsen. Gartneriet sør for gårdsbygningene ble anlagt etter andre verdenskrig og nedlagt rundt 1990; senere brukt av Steinerskolen i undervisningsøyemed.
Deler av gården ble utparsellert rundt 1910. Gravsmarka ble gradvis utbygd etter [[andre verdenskrig]], den nærmeste jordveien rundt 1970. På samme tid kjøpte og overtok [[Steinerskolen i Bærum|Steinerskolen]] det meste av gårdsbebyggelsen. Gartneriet sør for gårdsbygningene ble anlagt etter andre verdenskrig og nedlagt rundt 1990; senere brukt av Steinerskolen i undervisningsøyemed.
Linje 32: Linje 32:
Arealet til [[Grav skole]] er skilt ut fra Grav gård. Skolen ble innviet i 1917, senere utvidet flere ganger. De to lærerboligene langs [[Gimleveien (Bærum)|Gimleveien]] har vernestatus.
Arealet til [[Grav skole]] er skilt ut fra Grav gård. Skolen ble innviet i 1917, senere utvidet flere ganger. De to lærerboligene langs [[Gimleveien (Bærum)|Gimleveien]] har vernestatus.


[[Eikeli katolske kirke – Kristi freds kirke]] er bygget på område skilt ut fra gården.
[[St. Elisabeth kirke]], tidligere ''Eikeli katolske kirke – Kristi freds kirke'' er bygget på område skilt ut fra gården.


== Plasser og bruk under Grav ==
== Plasser og bruk under Grav ==
Linje 39: Linje 39:
'''Sand''' var et mindre bruk på den andre siden av Gravbekken, like ved krysset [[Hosleveien]]–[[Fagertunveien (Bærum)|Fagertunveien]], i dag Hosleveien 36–42.
'''Sand''' var et mindre bruk på den andre siden av Gravbekken, like ved krysset [[Hosleveien]]–[[Fagertunveien (Bærum)|Fagertunveien]], i dag Hosleveien 36–42.


Plassen '''Eikeli''' lå der [[Eikeli barneskole]] kom i 1962.
Plassen [[Eikeli (Bærum)|Eikeli]] lå der [[Eikeli barneskole]] kom i 1962.


I 1700 ble «Svineberg Ødegaard og Fogdedelen af Almeli Skovstykke» oppført som underbruk av Grav. '''Almeli''' kan ha vært en plass øst for gården.
I 1700 ble «Svineberg Ødegaard og Fogdedelen af Almeli Skovstykke» oppført som underbruk av Grav. '''Almeli''' kan ha vært en plass øst for gården.


Bruket '''Myrvang''' lå nordøst for Tjernsrudtjernet, kjent som Tjernsrud hønseri, ombygd til trevarefabrikk og senere til bolig.
Bruket [[Tjernsrud hønseri|Myrvang]] lå nordøst for Tjernsrudtjernet, kjent som Tjernsrud hønseri, ombygd til trevarefabrikk og senere til bolig.


'''Malerstua''' (Målstua) er en plass med bestående hus i krysset Hosleveien–Gimleveien. Navn etter maleren Hans Erichsen, registrert i folketellingen i 1801 som husmann uten jord.
'''Malerstua''' (Målstua) er en plass med bestående hus i krysset Hosleveien–Gimleveien. Navn etter maleren Hans Erichsen, registrert i folketellingen i 1801 som husmann uten jord.
Linje 53: Linje 53:
Tre '''Øgårdsli-bakker''' lå i lia ned mot Veståsen og Nadderudveien, nedlagt rundt 1960. Navnet kan tyde på en ødegård i dette området.
Tre '''Øgårdsli-bakker''' lå i lia ned mot Veståsen og Nadderudveien, nedlagt rundt 1960. Navnet kan tyde på en ødegård i dette området.


'''Hagabråten''', et tidligere eng- og beiteområde, ble utlagt til friareal i 1970-årene med hoppbakker, der storhopperen [[Bjørn Einar Romøren]] har lagt grunnlaget for sin skikarriere.
'''Hagabråten''', et tidligere eng- og beiteområde, ble utlagt til friareal i 1970-årene med hoppbakker, der skihopperen [[Bjørn Einar Romøren]] la grunnlaget for sin skikarriere.
 
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9299699|N|10.6057267|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9299699|N|10.6057267|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Grav og Voll]]
[[Kategori:Grav og Voll]]