Gravminne: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|C03710 Gloeshaug krk - gravminne.jpg|Gravminne i tre fra kirkegården ved [[Gløshaug kyrkje|Gløshaug kirke]] i [[Grong kommune]].|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]}}

{{thumb høyre|Gravminne Tveit kirke Kristiansand.jpg|Gravminne fra Tveit kirkegård i Kristiansand for kirkesanger Christen Larsen (1808-69).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}

Da kristendommen kom ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors|trekors]] eller bare et [[tre]]stykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord.   

== Industriell produksjon ==

Masseproduksjon og industriell framstilling av gravminner hadde sin begynnelse tidlig på 1900-tallet. I [[1904]], På [[Eide]] på [[Nordmøre]], begynte en [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|steinindustri]], som fikk en eventyrlig utvikling. Men gravminneproduksjonen kom først for alvor i [[1918]].  De første [[industri]]elt framstilte gravminnene hadde ofte en enkel formgivning.