Grensebanen: Forskjell mellom sideversjoner

1 616 byte lagt til ,  30. nov. 2023
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}}
{{thumb|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].|[[Ole Skarbø]]}}
{{thumb|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].|[[Ole Skarbø]]}}
'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].
'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]]. Den er også en del av [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm|jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Stockholm]].


Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen.  
Sidelinjen [[Vestmarkalinjen]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.  


== Tidlgere stasjoner ==
Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].
 
== Tidligere stasjoner ==
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
Linje 13: Linje 16:
|-
|-
|[[Kongsvinger stasjon]]
|[[Kongsvinger stasjon]]
|
|100,28
|
|148
|
|Åpnet i [[1862]], som endestasjon på den nye [[Kongsvingerbanen]], i dag siste stasjon før [[riksgrensen]].
|[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Granli stasjon]]
|[[Granli stasjon]]
|
|107,15
|
|150
|Ved enden av [[Vingersjøen]], åpnet som stoppested i 1898 og ble oppgradert til stasjon i 1919. Stasjonen ble nedgradert via stoppested til holdeplass i 1967, og den ble nedlagt i 1986.
|Ved enden av [[Vingersjøen]], åpnet som stoppested i 1898 og ble oppgradert til stasjon i 1919. Stasjonen ble nedgradert via stoppested til holdeplass i 1967, og den ble nedlagt i 1986.
|
|[[Fil:Granli stasjon.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Åbogen stasjon]]
|[[Åbogen stasjon]]
|
|112,46
|
|145
|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt i april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonen er fredet.
|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet.
|[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg|120px]]
|[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Matrand stasjon]]
|[[Matrand stasjon]]
|
|122,15
|
|135
|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt i april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonen er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.
|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.
|
|[[Fil:Matrand stasjon.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Skotterud stasjon]]
|[[Skotterud stasjon]]
|
|127,27
|
|129
|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Fjernstyrt i april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet vernet av [[Jernbaneverket]].
|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før (ark.: [[Georg Andreas Bull]]). Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018.
|
|[[Fil:Skotterud stasjon.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Magnor stasjon]]
|[[Magnor stasjon]]
|133,08
|132
|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6. april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]).
|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|120px]]
|-
|[[Riksgrensen holdeplass]]
|135,65
|
|
|Åpnet som holdeplass ca 1930, nedlagt 1. februar 1943. Bestemt gjenåpnet som ''Furumo'' i 1952, men lå i strømløst felt i overgangen mellom norsk og svensk kjørestrøm.
|
|
|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt i april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor.
|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|120px]]
|}
|}


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=62 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010#65}}
* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 62-66, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=66}}
* {{Kilde bok
* {{Kilde bok
   | ref=  
   | ref=  
Linje 58: Linje 67:
   | artikkel=
   | artikkel=
   | tittel= Bygningsregistrering: Kongsvingerbanen
   | tittel= Bygningsregistrering: Kongsvingerbanen
   | bind=
   | bind=II, Kongsvinger-Riksgrensen
   | utgave=
   | utgave=
   | utgivelsessted=
   | utgivelsessted=
Linje 67: Linje 76:
   | språk=
   | språk=
   | kommentar=
   | kommentar=
   | url=http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/157165
   | url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/157165/08tu00589_600_red.pdf?sequence=2&isAllowed=y
  }}
  }}