Grensebanen: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Grensebanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:07

1 063 byte lagt til , 30. nov. 2023

m

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 355

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}}
 {{thumb|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].|[[Ole Skarbø]]}}
-'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].
+'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]]. Den er også en del av [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm|jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Stockholm]].
-Sidelinjen [[Vestmarkabanen]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.
+Sidelinjen [[Vestmarkalinjen]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.
 Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].
-== Tidlgere stasjoner ==
+== Tidligere stasjoner ==
 {|class="wikitable"
 !Stasjon
@@ Linje 17: / Linje 18: @@
 |100,28
 |148
-|Åpnet i [[1862]], som endestasjon på den nye [[Kongsvingerbanen]].
+|Åpnet i [[1862]], som endestasjon på den nye [[Kongsvingerbanen]], i dag siste stasjon før [[riksgrensen]].
 |[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg|120px]]
 |-
@@ Linje 29: / Linje 30: @@
 |112,46
 |145
-|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonen er fredet.
+|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet.
 |[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg|120px]]
 |-
@@ Linje 35: / Linje 36: @@
 |122,15
 |135
-|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonen er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.
+|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.
 |[[Fil:Matrand stasjon.JPG|120px]]
 |-
@@ Linje 41: / Linje 42: @@
 |127,27
 |129
-|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før. Fjernstyrt fra 6.april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018.
+|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før (ark.: [[Georg Andreas Bull]]). Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018.
 |[[Fil:Skotterud stasjon.jpg|120px]]
 |-
@@ Linje 47: / Linje 48: @@
 |133,08
 |132
-|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6.april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor.
+|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6. april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]).
 |[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|120px]]
+|-
+|[[Riksgrensen holdeplass]]
+|135,65
+|
+|Åpnet som holdeplass ca 1930, nedlagt 1. februar 1943. Bestemt gjenåpnet som ''Furumo'' i 1952, men lå i strømløst felt i overgangen mellom norsk og svensk kjørestrøm.
+|
 |}
 == Litteratur ==
-* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 62, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=66}}
+* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 62-66, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=66}}
 * {{Kilde bok
    | ref=