Grensetraktaten av 1751: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Grenseoppgangen == | == Grenseoppgangen == | ||
[[2. august]] [[1738]] startet grenseoppgangen fra Hisøya i Nordre Kornsjø på grensen mellom Bohuslen og Dalsland på svesk side. På de strekningene hvor begge parter var enige, ble det bygget grenserøyser, mens der hvor det var uenighet ble de ulike oppfatningene protokollert. Fra Nordre Kornsjø til [[Idre og Særna]] gikk grenseoppgangen greit, og fulgte i hovedsak de gamle etablerte lensgrensene som i hovedsak var basert på skattlegging, og dels på kirketilhørighet og det oppsto ingen uenighet av betydning mellom partene. | [[2. august]] [[1738]] startet grenseoppgangen fra Hisøya i Nordre Kornsjø på grensen mellom Bohuslen og Dalsland på svesk side. På de strekningene hvor begge parter var enige, ble det bygget grenserøyser, mens der hvor det var uenighet ble de ulike oppfatningene protokollert. Fra Nordre Kornsjø til [[Idre og Særna]] gikk grenseoppgangen greit, og fulgte i hovedsak de gamle etablerte lensgrensene som i hovedsak var basert på skattlegging, og dels på kirketilhørighet og det oppsto ingen uenighet av betydning mellom partene. | ||
De to sognene Idre og Særna hadde vært norske og ligget under [[Hamar bispedømme]], men ble inntatt av svenske styrker i 1644 og ble ikke tilbakelevert i forbindelse med [[freden i Brömsebro]] har siden vært under svensk styre. Den dansk-norske standpunktet var at dette tilhørte Norge og skulle tilbakeføres, noe Sverige ikke ville etter å ha hatt disse områdene i nesten 100 år. | |||
== Forhandlingene i Strömstad == | == Forhandlingene i Strömstad == | ||
Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 07:54
Grensetraktaten av 1751, også kalt Strömstadstraktaten er den traktaten som ligger til grunn for både defineringen, oppmerkingen og andre bestemmelser av dagens riksgrense mellom Norge og Sverige. Denne kom etter en rekke grensejusteringer i det forutgående årene. Traktaten ble undertegnet i Strömstad 2. oktober (etter gregorisk kalender, 21. september etter juliansk kalender som Sverige fulgte på den tiden) 1751. Traktaten regulerte ikke grenseoppgangen mellom Iddefjorden og Nordre Kornsjø, da den ble som en oppfølging av freden i Roskilde regulert i en traktat fra 1661, undertegnet på gården Nasslebacka i Naverstads socken (i dagens Tanums kommun).
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Store nordiske krig
Etter at Store nordiske krig var avsluttet mellom Danmark-Norge og Sverige i 1720 med freden i Frederiksborg hvor man ble enige om å trekke grensen gjennom de samiske områdene i nord, noe som aldri tidigere var gjort.
Det ble imidlertid ikke gjort noe konkret med dette før Danmark-Norge og Sverige i 1734 inngikk en 15 årige forsvarsallianse. I denne avtalen skulle man gå igjennom alle områder hvor det kunne oppstå grensetvister. Det følgende året ble det engasjert grensekommissærer på begge sider, og i 1737 ble det bestemt at hele grensen skulle fastsettes, ikke bare de omtvistede delene.
Grenseoppgangen
2. august 1738 startet grenseoppgangen fra Hisøya i Nordre Kornsjø på grensen mellom Bohuslen og Dalsland på svesk side. På de strekningene hvor begge parter var enige, ble det bygget grenserøyser, mens der hvor det var uenighet ble de ulike oppfatningene protokollert. Fra Nordre Kornsjø til Idre og Særna gikk grenseoppgangen greit, og fulgte i hovedsak de gamle etablerte lensgrensene som i hovedsak var basert på skattlegging, og dels på kirketilhørighet og det oppsto ingen uenighet av betydning mellom partene.
De to sognene Idre og Særna hadde vært norske og ligget under Hamar bispedømme, men ble inntatt av svenske styrker i 1644 og ble ikke tilbakelevert i forbindelse med freden i Brömsebro har siden vært under svensk styre. Den dansk-norske standpunktet var at dette tilhørte Norge og skulle tilbakeføres, noe Sverige ikke ville etter å ha hatt disse områdene i nesten 100 år.
Forhandlingene i Strömstad
Hovedpunkter
I årene 1752-1765 ble det bygget grenserøyser langs grensen fra Nordre Kornsjø og til Nesseby. Først i 1835 kom det grenserøyser på strekningen fra Iddefjorden til Nordre Kornsjø.
Status idag
Kilder
- Utvalg fra grensearkiv ca. 1750 i Riksarkivet
- Schnitler, Peter: Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745, bind 1, Oslo 1962, Riksarkivet - Kildeskriftsavdelingen, ISBN 82-7061-240-5 Mal:Bokhylla
- Schnitler, Peter: Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745, bind 2, Oslo 1929, Riksarkivet - Kildeskriftsavdelingen, ISBN 82-7061-297-9 Mal:Bokhylla