Grensetraktaten av 1751: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Lengre nord var det færre problemer da dette var hovedsakelig villmark uten noen jordbruksbefolkning i grenseområdene. | Lengre nord var det færre problemer da dette var hovedsakelig villmark uten noen jordbruksbefolkning i grenseområdene. | ||
En viktig person i grenseoppgangen var den danske major [[Peter Schnitler (1690–1751)|Peter Schnitler]], som i [[1742]] ble engasjert til å lede arbeidet fra den dansk-norske siden fra [[Røros]] og nordover. Han gjorde et grundig arbeid og intervjuet et stort antall vitner som kjente grenseområdene, blant annet reindriftssamer og norsk bønder. Også på svensk side gjennomførte han intervjuer og undersøkelser, men av mindre omfang. | |||
Feltarbeidet pågikk fram til [[1745]], og materialet ble bearbeidet og kartene rentegnet. Det ble også laget en oversikt over hva partene var enige og uenige i. | |||
== Forhandlingene i Strömstad == | == Forhandlingene i Strömstad == | ||
Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 19:08
Grensetraktaten av 1751, også kalt Strömstadstraktaten er den traktaten som ligger til grunn for både defineringen, oppmerkingen og andre bestemmelser av dagens riksgrense mellom Norge og Sverige. Denne kom etter en rekke grensejusteringer i det forutgående årene. Traktaten ble undertegnet i Strömstad 2. oktober (etter gregorisk kalender, 21. september etter juliansk kalender som Sverige fulgte på den tiden) 1751. Traktaten regulerte ikke grenseoppgangen mellom Iddefjorden og Nordre Kornsjø, da den ble som en oppfølging av freden i Roskilde regulert i en traktat fra 1661, undertegnet på gården Nasslebacka i Naverstads socken (i dagens Tanums kommun).
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Store nordiske krig
Etter at Store nordiske krig var avsluttet mellom Danmark-Norge og Sverige i 1720 med freden i Frederiksborg hvor man ble enige om å trekke grensen gjennom de samiske områdene i nord, noe som aldri tidigere var gjort.
Det ble imidlertid ikke gjort noe konkret med dette før Danmark-Norge og Sverige i 1734 inngikk en 15 årige forsvarsallianse. I denne avtalen skulle man gå igjennom alle områder hvor det kunne oppstå grensetvister. Det følgende året ble det engasjert grensekommissærer på begge sider, og i 1737 ble det bestemt at hele grensen skulle fastsettes, ikke bare de omtvistede delene.
Grenseoppgangen
2. august 1738 startet grenseoppgangen fra Hisøya i Nordre Kornsjø på grensen mellom Bohuslen og Dalsland på svesk side. På de strekningene hvor begge parter var enige, ble det bygget grenserøyser, mens der hvor det var uenighet ble de ulike oppfatningene protokollert. Fra Nordre Kornsjø til Idre og Særna gikk grenseoppgangen greit, og fulgte i hovedsak de gamle etablerte lensgrensene som i hovedsak var basert på skattlegging, og dels på kirketilhørighet og det oppsto ingen uenighet av betydning mellom partene.
De to sognene Idre og Særna hadde vært norske og ligget under Hamar bispedømme, men ble inntatt av svenske styrker under Hannibalsfeiden i 1644 og ble ikke tilbakelevert i forbindelse med freden i Brömsebro og deretter var alt land øst for Femunden under svensk styre. Den dansk-norske standpunktet var at dette tilhørte Norge og skulle tilbakeføres, noe Sverige ikke ville etter å ha hatt disse områdene i nesten 100 år og det svenske standpunktet var å trekke grensen gjennom Femunden.
Nord for Idre gikk grensen av gammel skikk langs Kjølen, det vil si langs vanndelet mellom Atlanterhavet og Østersjøen, men hva dette innebar i praksis på det enkelte stedet hadde aldri blitt definert. Dette skapte et problem ved Lierne da Danmark-Norge hevdet at dette var gammelt norsk land og tilhørte Snåsa, til tross for at det lå øst for Kjølen.
Lengre nord var det færre problemer da dette var hovedsakelig villmark uten noen jordbruksbefolkning i grenseområdene.
En viktig person i grenseoppgangen var den danske major Peter Schnitler, som i 1742 ble engasjert til å lede arbeidet fra den dansk-norske siden fra Røros og nordover. Han gjorde et grundig arbeid og intervjuet et stort antall vitner som kjente grenseområdene, blant annet reindriftssamer og norsk bønder. Også på svensk side gjennomførte han intervjuer og undersøkelser, men av mindre omfang.
Feltarbeidet pågikk fram til 1745, og materialet ble bearbeidet og kartene rentegnet. Det ble også laget en oversikt over hva partene var enige og uenige i.
Forhandlingene i Strömstad
Hovedpunkter
I årene 1752-1765 ble det bygget grenserøyser langs grensen fra Nordre Kornsjø og til Nesseby. Først i 1835 kom det grenserøyser på strekningen fra Iddefjorden til Nordre Kornsjø.
Status idag
Kilder
- Utvalg fra grensearkiv ca. 1750 i Riksarkivet
- Schnitler, Peter: Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745, bind 1, Oslo 1962, Riksarkivet - Kildeskriftsavdelingen, ISBN 82-7061-240-5 Mal:Bokhylla
- Schnitler, Peter: Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745, bind 2, Oslo 1929, Riksarkivet - Kildeskriftsavdelingen, ISBN 82-7061-297-9 Mal:Bokhylla