Grensetraktaten av 1751: Forskjell mellom sideversjoner

m
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
m (→‎Grenseoppgangen: språkvask)
 
Linje 11: Linje 11:
[[2. august]] [[1738]] startet grenseoppgangen fra Hisøya i Nordre Kornsjø på grensen mellom Bohuslen og [[Dalsland]] på svensk side. På de strekningene hvor begge parter var enige, ble det bygget grenserøyser, mens der hvor det var uenighet ble de ulike oppfatningene protokollert. Fra Nordre Kornsjø til [[Idre og Særna]] gikk grenseoppgangen greit, og fulgte i hovedsak de gamle etablerte lensgrensene som i hovedsak var basert på skattlegging, og dels på kirketilhørighet og det oppsto ingen uenighet av betydning mellom partene.
[[2. august]] [[1738]] startet grenseoppgangen fra Hisøya i Nordre Kornsjø på grensen mellom Bohuslen og [[Dalsland]] på svensk side. På de strekningene hvor begge parter var enige, ble det bygget grenserøyser, mens der hvor det var uenighet ble de ulike oppfatningene protokollert. Fra Nordre Kornsjø til [[Idre og Særna]] gikk grenseoppgangen greit, og fulgte i hovedsak de gamle etablerte lensgrensene som i hovedsak var basert på skattlegging, og dels på kirketilhørighet og det oppsto ingen uenighet av betydning mellom partene.


De to sognene Idre og Særna hadde vært norske og ligget under [[Hamar bispedømme]], men ble i 1644 inntatt av svenske styrker bestående av 200 ''morakarlar'' og ''älvdalingar'' under ledelse av kapellanen i Älvdalen, Daniel Buskovius under [[Hannibalsfeiden]], og Buskovius ble i samtiden betraktet som en nasjonalhelt for dette. Dette var medvirkende til at områdeneikke tilbakelevert i forbindelse med [[freden i Brömsebro]] og dette medførte at alt land øst for [[Femunden]] var under svensk styre. Det dansk-norske standpunktet var at dette tilhørte Norge og skulle tilbakeføres, noe Sverige ikke ville etter den histortiske bakgrunnen og det faktum at disse områdene hadde vært under svensk styre i nesten 100 år. Det svenske standpunktet var å trekke grensen gjennom Femunden.
De to sognene Idre og Særna hadde vært norske og ligget under [[Hamar bispedømme]]. De ble i 1644 inntatt av svenske styrker bestående av 200 ''morakarlar'' og ''älvdalingar'' under ledelse av kapellanen i Älvdalen, Daniel Buskovius under [[Hannibalsfeiden]]. Buskovius ble i samtiden betraktet som en nasjonalhelt for dette, og det medvirket til at områdene ikke ble tilbakelevert i forbindelse med [[freden i Brömsebro]]. Dette medførte at alt land øst for [[Femunden]] var under svensk styre. Det dansk-norske standpunktet var at dette tilhørte Norge og skulle tilbakeføres, noe Sverige ikke ville etter den historiske bakgrunnen og det faktum at disse områdene hadde vært under svensk styre i nesten 100 år. Det svenske standpunktet var å trekke grensen gjennom Femunden.


Nord for Idre gikk grensen i følge gammel skikk langs [[Kjølen]], det vil si langs vannskillet mellom [[Atlanterhavet]] og [[Østersjøen]], men hva dette innebar i praksis på det enkelte stedet hadde aldri blitt definert. Dette skapte et problem ved [[Lierne kommune|Lierne]] da Danmark-Norge hevdet at dette var gammelt norsk land og tilhørte Snåsa prosti innenfor [[Nidaros bispedømme]], til tross for at det lå øst for Kjølen. Fra norsk side ble dette hevdet å gjelde også [[Frostviken]].
Nord for Idre gikk grensen i følge gammel skikk langs [[Kjølen]], det vil si langs vannskillet mellom [[Atlanterhavet]] og [[Østersjøen]], men hva dette innebar i praksis på det enkelte stedet hadde aldri blitt definert. Dette skapte et problem ved [[Lierne kommune|Lierne]] da Danmark-Norge hevdet at dette var gammelt norsk land og tilhørte Snåsa prosti innenfor [[Nidaros bispedømme]], til tross for at det lå øst for Kjølen. Fra norsk side ble dette hevdet å gjelde også [[Frostviken]].
Skribenter
1 271

redigeringer