Grethe Irvoll: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (gjør om slik at det ikke blir telegramstil i ingressen, vi bør bruke fulle setninger) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Grethe Irvoll på Arbeiderpartiets landsmøte 1969 jpg.jpeg|Grethe Irvoll på Arbeiderpartiets landsmøte 1969|Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek}} | {{thumb|Grethe Irvoll på Arbeiderpartiets landsmøte 1969 jpg.jpeg|Grethe Irvoll på Arbeiderpartiets landsmøte 1969|Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek}} | ||
'''[[Grethe Irvoll]]''' (født 1939) er [[feminist]] og politiker for [[Arbeiderpartiet]]. | |||
Hun har blant annet jobbet i Norsk Kommuneforbund og Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Fra 1987 jobbet hun som informasjonsdirektør i [[Den Norske Turistforening]], DNT. Hun er nå pensjonert. | |||
Irvoll gikk på Bjørknes Privatskole og studerte ved Norsk Journalisthøgskole. | |||
Hun er bestemor til den kjente designeren [[Fam Irvoll]] (f. 1980). | |||
== Kampen for selvbestemt abort == | == Kampen for selvbestemt abort == | ||
Grethe Irvoll må kunne kalles abortlovens fødselshjelper, mens lege og arbeiderpartipolitiker [[Aud Blegen Svindland]] gjerne blir kalt abortlovens mor. Det var Irvoll som satte i gang prosessen som ledet til dagens lov om selvbestemt abort. Hun var nyinnflyttet på [[Ammerud (strøk)]] i Oslo og var en av stifterne av Arbeiderpartiets lokallag der. Før landsmøtet i 1969 forsøkte hun å få det inn i programkomiteens innstilling, uten hell. Hun hadde viktige folk som [[Haakon Lie]] og ledelsen i Aps kvinnebevegelse, Rakel Seweriin og Aase Bjerkholt, mot seg. Men hun var ikke snauere enn at hun reiste forslaget om selvbestemt abort som benkeforslag. Forslaget lød: "Rask utbygging av den offentlige familierådgiving i alle deler av landet. Ny abortlov som gir de kvinner som ønsker det, adgang til abort". Da det kom til votering, reiste det seg en skog av hender. Dirigenten fant ingen grunn til å mobilisere tellekorpset. Forslaget ble vedtatt «med klart flertall», skriver Thor Viksveen i boka «Den lange veien, om Oslo Arbeiderparti 1910-2010». | Grethe Irvoll må kunne kalles abortlovens fødselshjelper, mens lege og arbeiderpartipolitiker [[Aud Blegen Svindland]] gjerne blir kalt abortlovens mor. Det var Irvoll som satte i gang prosessen som ledet til dagens lov om selvbestemt abort. Hun var nyinnflyttet på [[Ammerud (strøk)]] i Oslo og var en av stifterne av Arbeiderpartiets lokallag der. Før landsmøtet i 1969 forsøkte hun å få det inn i programkomiteens innstilling, uten hell. Hun hadde viktige folk som [[Haakon Lie]] og ledelsen i Aps kvinnebevegelse, [[Rakel Seweriin]] og Aase Bjerkholt, mot seg. Men hun var ikke snauere enn at hun reiste forslaget om selvbestemt abort som benkeforslag. Forslaget lød: "Rask utbygging av den offentlige familierådgiving i alle deler av landet. Ny abortlov som gir de kvinner som ønsker det, adgang til abort". Da det kom til votering, reiste det seg en skog av hender. Dirigenten fant ingen grunn til å mobilisere tellekorpset. Forslaget ble vedtatt «med klart flertall», skriver Thor Viksveen i boka «Den lange veien, om Oslo Arbeiderparti 1910-2010». | ||
== Utmerkelser == | == Utmerkelser == | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
[https://www.dagbladet.no/nyheter/kjempet-for-abortloven-na-frykter-hun-flere-endringer/70673212 Finsveen, Jesper Nordahl: Kjempet for abortloven. Nå frykter hun flere endringer. Dagbladet, 23.01.2019.] | [https://www.dagbladet.no/nyheter/kjempet-for-abortloven-na-frykter-hun-flere-endringer/70673212 Finsveen, Jesper Nordahl: ''Kjempet for abortloven. Nå frykter hun flere endringer.'' Dagbladet, 23.01.2019.] | ||
[https://www.nrk.no/kultur/40-ar-siden-loven-om-selvbestemt-abort-ble-vedtatt-1.14059861#fact-1-14061459 Granbo, Kristin og Marianne Rustad Carlsen «''De kunne jo ikke fengsle oss alle!»'' nrk.no 30. mai 2018] | |||
[https://www. | |||
Irvoll, Grethe: ''Jeg vil ikke ha det sånn!'' Side 42-45 i boka ''Vi var mange. Kvinneaktivister fra 70-tallet forteller.'' Ellen Aanesen (red.). Forlaget Oktober 2018. ISBN 978-82-495-1920-0. | |||
Johnsen, Lars West og Hoffengh, Sissel (26. april 2003). "''Kampen for selvbestemmelsen''". Dagsavisen 31. desember 1999, s. 24. | |||
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19870108_128_11_1 "''Ny redaktør i Turistforeningen''". Aftenposten Aften. 8. januar 1987. s. 2.] | |||
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060404077 Schrumpf, Ellen: ''Abortsakens historie''. Tiden, 1984. ISBN 8210025287. s. 46-49]. | |||
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20181020_133_245_1 Udland, Petter Marius : ''Irvoll om Ernas abort-utspill: – Illeluktende og smakløst.'' Dagsavisen, 20. oktober 2018. s.8-9] | |||
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19991231_132_353_1 Valestrand, Terje: ''Kvinnekamp fra sjal til skjørt''. Bergens Tidende 31. Desember 1999. s. 20-21.] | |||
[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032348053 Viksveen, Thor: ''Den lange veien, om Oslo Arbeiderparti 1910-2010''. s. 398-401] | |||
| Linje 35: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | ||
[[Kategori:Ap-politikere]] | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1939]] | [[Kategori:Fødsler i 1939]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}} | |||
{{ | |||
Nåværende revisjon fra 14. aug. 2023 kl. 10:28
Grethe Irvoll (født 1939) er feminist og politiker for Arbeiderpartiet.
Hun har blant annet jobbet i Norsk Kommuneforbund og Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Fra 1987 jobbet hun som informasjonsdirektør i Den Norske Turistforening, DNT. Hun er nå pensjonert.
Irvoll gikk på Bjørknes Privatskole og studerte ved Norsk Journalisthøgskole.
Hun er bestemor til den kjente designeren Fam Irvoll (f. 1980).
Kampen for selvbestemt abort
Grethe Irvoll må kunne kalles abortlovens fødselshjelper, mens lege og arbeiderpartipolitiker Aud Blegen Svindland gjerne blir kalt abortlovens mor. Det var Irvoll som satte i gang prosessen som ledet til dagens lov om selvbestemt abort. Hun var nyinnflyttet på Ammerud (strøk) i Oslo og var en av stifterne av Arbeiderpartiets lokallag der. Før landsmøtet i 1969 forsøkte hun å få det inn i programkomiteens innstilling, uten hell. Hun hadde viktige folk som Haakon Lie og ledelsen i Aps kvinnebevegelse, Rakel Seweriin og Aase Bjerkholt, mot seg. Men hun var ikke snauere enn at hun reiste forslaget om selvbestemt abort som benkeforslag. Forslaget lød: "Rask utbygging av den offentlige familierådgiving i alle deler av landet. Ny abortlov som gir de kvinner som ønsker det, adgang til abort". Da det kom til votering, reiste det seg en skog av hender. Dirigenten fant ingen grunn til å mobilisere tellekorpset. Forslaget ble vedtatt «med klart flertall», skriver Thor Viksveen i boka «Den lange veien, om Oslo Arbeiderparti 1910-2010».
Utmerkelser
I 2014 fikk Grethe Irvoll Rachel Grepp-prisen for sin innsats i abortsaken.
Kilder
Granbo, Kristin og Marianne Rustad Carlsen «De kunne jo ikke fengsle oss alle!» nrk.no 30. mai 2018
Irvoll, Grethe: Jeg vil ikke ha det sånn! Side 42-45 i boka Vi var mange. Kvinneaktivister fra 70-tallet forteller. Ellen Aanesen (red.). Forlaget Oktober 2018. ISBN 978-82-495-1920-0.
Johnsen, Lars West og Hoffengh, Sissel (26. april 2003). "Kampen for selvbestemmelsen". Dagsavisen 31. desember 1999, s. 24.
"Ny redaktør i Turistforeningen". Aftenposten Aften. 8. januar 1987. s. 2.
Schrumpf, Ellen: Abortsakens historie. Tiden, 1984. ISBN 8210025287. s. 46-49.
Valestrand, Terje: Kvinnekamp fra sjal til skjørt. Bergens Tidende 31. Desember 1999. s. 20-21.
Viksveen, Thor: Den lange veien, om Oslo Arbeiderparti 1910-2010. s. 398-401