Skribenter
95 606
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Greve]]''' er en [[adel|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en hertug i rangordning, og over vicomte, baron og friherre. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever. | '''[[Greve]]''' er en [[adel|høyadelig]] tittel. Ordet kommer via norrønt fra gresk ''grafevs'', 'skriver', og var opprinnelig en hofftittel. En greve står under en [[hertug]] i rangordning, og over vicomte, [[baron]] og [[friherre]]. I britisk adel tilsvarer greve ''earl'', i fransk adel ''comte'' og i italiensk adel ''conte''. I tillegg til den rene grevetittelen hadde man også landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever. | ||
Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet. | Eldste bruk av tittelen var i Frankrike i tidlig middelalder, og grevene var da i utgangspunktet kongens fogd på tinget. Etterhvert ble de kongelige embetsmenn som styrte landskapene. Rundt 700-tallet ble tittelen flere steder gjort arvelig, og dette ble etter hvert det vanlige. Grevenes makt økte på samme tid, og flere grevskaper utvikla seg til noe som i praksis var suverene stater. I Tyskland ble mange grever opphøyet til riksfyrster. De siste av disse selvstendige grevskapene ble innlemma i andre stater på 1800-tallet. |