Administratorer, Skribenter
44 881
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
| postnr = 0374 | | postnr = 0374 | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Oslo, Grimelundshaugen 12, Grimelund gård, våningshus.jpg|Grimelund gård, våningshuset.|Roy Olsen|2009}} | |||
'''[[Grimelund (gård i Oslo)|Grimelund]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune|Oslo]]. | '''[[Grimelund (gård i Oslo)|Grimelund]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune|Oslo]]. | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene. | Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene. | ||
Gården lå | Gården lå opprinnelig under [[Oslo domkapitel]], men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Gården ble krongods etter [[reformasjonen]], og ble i 1662 solgt av kronen til borgermester Nils Lauritsen, som ti år senere solgte den til brukeren Halvor Toresen Grimelund. Gården gikk videre i hans slekt til 1758. Den siste eieren kjøpte en skogteig ved Glåmene i Nordmarka, kalt Gleming skog. (Panteregister 2a, 1741-61: 106) | ||
Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97) | Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97) | ||
| Linje 33: | Linje 34: | ||
Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården. | Hans Hansen Grimelund kjøpte gården [[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]], og flyttet dit med den eldste sønnen. Den yngste sønnen, teologen [[Andreas Hansen Grimelund]] overtok Grimelund i 1835. Han var aktiv i kommunearbeid og ble [[Aker herred|ordfører i Aker]], samtidig som han søkte stilling i kirken. Da han ble res. kap. i Nannestad, solgte han gården til Christoffer Mortensen Husebye i 1847. Hans slekt har siden bodd på gården. | ||
I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av Akers | I Christoffer Husebyes tid var det stadig selskapelighet på søndagene med kortspill for de eldre og dans og musikk for de yngre. Christoffer kjøpte også Tåsen gård. Da sønnen Frithjof ble født på Tåsen i 1841, skrev Henrik Wergeland en sang til den nyfødte. Frithjof Husebye drev Grimelund fra 1880 til sin død i 1895. Både Christoffer og Frithjof hadde mange tillitsverv i [[Aker kommune]], blant annet som medlemmer av herredsstyret. De var aktive deltakere i ledelsen av [[Akers sogneselskap]] – et selskap som ble stiftet i 1807 av blant andre [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] på Ullevål. | ||
Ved sin død etterlot Frithjof seg fire barn i alderen 10 til 20 år. Eldste datter Ragnhild var da gift, mens resten av barneflokken ble spredt. Overformynderiet forpaktet bort gården frem til Sigurd som eldste sønn kunne overta denne på skifte i 1904. Deler av skogen forble i sameie mellom de fire søsknene. | Ved sin død etterlot Frithjof seg fire barn i alderen 10 til 20 år. Eldste datter Ragnhild var da gift, mens resten av barneflokken ble spredt. Overformynderiet forpaktet bort gården frem til Sigurd som eldste sønn kunne overta denne på skifte i 1904. Deler av skogen forble i sameie mellom de fire søsknene. | ||