Grimelund (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilde.)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene.  
Storgårdene rundt Grimelund, Holmen, Voksen, Borgen og Ris, har navn som er lette å forklare og tidfeste. Grimelund er vanskeligere å gjøre rede for. Navnet kan komme av kvinnenavnet Grima, som var vanlig på Island i landnåmstiden, altså fra vikingtiden. Det kan også komme av det gammelnorske ordet «grima» i betydningen «merke» eller grensemerke. Vi får slå oss til ro med at gårdsnavnet er uklart og ikke gir noen indikasjon på gårdens alder. Men gårdens størrelse og naboskapet gjør det sannsynlig at gården er samtidig med vin-gårdene.  


Gården lå opprinne4lig under [[Oslo domkapitel]], men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Gården ble krongods etter [[reformasjonen]], og ble i 1662 solgt av kronen til borgermester Nils Lauritsen, som ti år senere solgte den til brukeren Halvor Toresen Grimelund. Gården gikk videre i hans slekt til 1758. Den siste eieren kjøpte en skogteig ved Glåmene i Nordmarka, kalt Gleming skog. (Panteregister 2a, 1741-61: 106)  
Gården lå opprinnelig under [[Oslo domkapitel]], men kom på 1400-tallet under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Gården ble krongods etter [[reformasjonen]], og ble i 1662 solgt av kronen til borgermester Nils Lauritsen, som ti år senere solgte den til brukeren Halvor Toresen Grimelund. Gården gikk videre i hans slekt til 1758. Den siste eieren kjøpte en skogteig ved Glåmene i Nordmarka, kalt Gleming skog. (Panteregister 2a, 1741-61: 106)  


Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97)
Da var det gode tider for handel og skipsfart, og mange byfolk plasserte pengene sine i eiendom. Gjennom vel hundre år ble Grimelund stadig kjøpt og solgt videre mellom borgere og bønder. I 1775 ble Gleming skog, solgt til Peder Anker og utgjør i dag en del av Nordmarksgodset. (Panteregister 4, 1773-92: 97)
Administratorer, Skribenter
44 881

redigeringer