Grorud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Legger til infoboks gård.)
(Litt mer.)
Linje 17: Linje 17:
'''Grorud gård''', gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 58</ref>. Seinere ble den ''[[krongods]]''. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.  
'''Grorud gård''', gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 58</ref>. Seinere ble den ''[[krongods]]''. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.  


Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700<ref>Aurbakken 2003</ref>. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under [[Bernt Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Grorud skole og villaområdet rundt står også på tomter utparsellert fra Øvre Grorud, mange av kjøperne var lærere på skolen.  
Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700<ref>Aurbakken 2003</ref>. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under [[Bernt Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. Det ble Engebretsen som ble den første selveieren av gården da han kjøpte den av [[Annette Anker]] i 1928<ref>[http://www.groruddalen.no/tilbakeblikk-paa-grorud-slekta.4892509-19208.html Frantzen i intervju med Akers avis Groruddalen 8. mars 2011]</ref>.
 
Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før [[andre verdenskrig]].
 
Grorud skole og villaområdet rundt skolen står på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. Mange av kjøperne av disse tomtene var lærere på skolen.  
 
Leif Frantzen har drevet slekstforskning på Grorud-familien, og funnet at gården hadde utallige eierskifter opp gjennom årene. Til Akers avis Groruddalen sier han at "– Gården skiftet eier nesten like ofte som vi skifter skjorte"<ref>[http://www.groruddalen.no/tilbakeblikk-paa-grorud-slekta.4892509-19208.html Frantzen 2011]</ref>. Blant de mer kjente eierne av Nedre Grorud var kanselliråd [[Neve Monsen]], som i følge Frantzen kjøpte Nedre Grorud gård i 1769. 


Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et [[stabbur]] fra [[1790-årene]] med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>.
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et [[stabbur]] fra [[1790-årene]] med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>.

Sideversjonen fra 9. mar. 2011 kl. 10:22

Mal:Infoboks matrikkelgård

Grorud gård, gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods[1]. Seinere ble den krongods. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ruð, rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.

Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700[2]. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under Bernt Anker på 1700-tallet ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren[3]. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"[4], og det var 4 husmannsplasser under gården. Det ble Engebretsen som ble den første selveieren av gården da han kjøpte den av Annette Anker i 1928[5].

Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge Grorud kirke, og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot Alna. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før andre verdenskrig.

Grorud skole og villaområdet rundt skolen står på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. Mange av kjøperne av disse tomtene var lærere på skolen.

Leif Frantzen har drevet slekstforskning på Grorud-familien, og funnet at gården hadde utallige eierskifter opp gjennom årene. Til Akers avis Groruddalen sier han at "– Gården skiftet eier nesten like ofte som vi skifter skjorte"[6]. Blant de mer kjente eierne av Nedre Grorud var kanselliråd Neve Monsen, som i følge Frantzen kjøpte Nedre Grorud gård i 1769.

Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til Grini. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til Nordtvet gård i 1994[7].

Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da Grorud senter ble bygget i 1960-åra.

Fotnoter

  1. ↑ Bramness og Finhammer 1995:side 58
  2. ↑ Aurbakken 2003
  3. ↑ Nilsen 2005:side 169
  4. ↑ Aurbakken 2003
  5. ↑ Frantzen i intervju med Akers avis Groruddalen 8. mars 2011
  6. ↑ Frantzen 2011
  7. ↑ Bramness og Finhammer 1995:side 56

Kilder

  • Aurbakken, Erik 2003: "Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet", i AkersDølen, medlemsblad for Groruddalen historielag, nummer 1 2003 [1]
  • Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: Lokalhistorisk vandring på Grorud, Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen
  • Nilsen, Karsten Sølve 2005: Alna (Loelva), Topografisk forlag, Oslo
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grorud_(gård_i_Oslo)&oldid=195703»