Grotten: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
955 byte lagt til ,  15. apr. 2017
ingen redigeringsforklaring
(+ kilde)
Ingen redigeringsforklaring
(20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Grotten''' er et hus i [[Slottsparken]] i [[Oslo]], som brukes som statens æresbolig for kunstnere. Det er et [[lafting|laftet]] og panelt tømmerhus som ble reist i [[1840]] for [[Henrik Wergeland]]. Tomten var opprinnelig en del av [[Bymarken]], inntil Wergeland kjøpte den.
{{thumb |Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|Henrik Wergeland bodde i ''Grotten'' 1841-1845.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]].  
<onlyinclude>'''[[Grotten]]''' er et hus ved [[Slottsparken]] i [[Oslo]], adresse [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 2, som siden [[1922]] har vært brukt som statens æresbolig for kunstnere. Det er et [[lafting|laftet]] og panelt tømmerhus som ble reist for [[Henrik Wergeland]] i [[1840]], som bodde her [[1841]]-[[1845]]. Han kom da fra et leid husvære i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]]. Tomten var opprinnelig en del av [[Bymarken]], inntil Wergeland kjøpte den. </onlyinclude>


Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt to måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] åpnes grotten for publikum.  
<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude>
 
<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt to måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] åpnes Grotten for publikum.  


Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.  
Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen.  


I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der i ytterligere ti år. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Pr. 2008 bor de fortsatt i Grotten.
I [[1946]] flyttet [[Arnulf Øverland]] inn. Han gikk bort i [[1968]], men hans enke Margrete bodde der i ytterligere ti år. Da huset ble stående tomt i [[1978]] ble det vurdert å bruke det til noe annet; både barnehage og Wergelandsmuseum ble foreslått. Men huset ble i stedet rehabilitert og beholdt som æresbolig, og i [[1981]] flyttet komponisten [[Arne Nordheim (1931–2010)|Arne Nordheim]] og hans kone [[Rannveig Getz]] inn. Etter at Nordheim døde i 2010, ble Grotten tilbudt forfatteren [[Jon Fosse]], som aksepterte tilbudet i 2011.


==Litteratur==
==Litteratur==
{{thumb høyre| Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg| Motiv fra selve grotten under Grotten, med Julius Middelthuns byste av [[Henrik Wergeland]] (1861).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} 
* [http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html Grotten] på statsbygg.no
* {{WP-lenke|Grotten|no}}
==Eksterne lenker==


* [http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html Grotten] på statsbygg.no
* {{kulturminne|162793}}


[[Kategori:Bygninger i Oslo kommune]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Etableringer i 1840]]
[[Kategori:Hans Ditlev Franciscus Linstow]]
[[kategori:Etableringer i 1922]]
{{F1}}
{{artikkelkoord|59.918742|N|10.731227|Ø}}
Skribenter
94 694

redigeringer

Navigasjonsmeny