Skribenter
95 081
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Galleri) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
<onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>Området ble kalt [[Grønnebergløkka]], og skrenten ned fra tomten var kjent som Skredderkneika. I skrenten ble det tatt ut stein til brolegning av byens gater og til Slottsplassen. Dette førte til at det ble en åpen kløft i terrenget. Wergeland fikk reist en portal foran kløften og en terrasse over den, slik at det ble en grotte. Arbeidet på huset ble ledet av Wergelands venn [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]], som er mest kjent som [[Det kongelige slott|Slottets]] arkitekt. Han sto også bak vaktstua i Slottsparken og sitt eget hus i Wergelandsveien, som sammmen med Grotten er blant de tidligste eksempler på det som opprinnelig ble kalt «Den nye træstil», og som vi nå kjenner som [[sveitserstil]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt | <onlyinclude>Wergeland selv bodde bare i huset i noen få år. Den [[14. april]] [[1845]] måtte han av helsemessige og økonomiske årsaker flytte, og han gikk bort knapt tre måneder senere. Det er reist en byste av ham i grotten under huset, hvor han selv oppbevarte alskens rariteter han hadde samlet. </onlyinclude> Hver [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] åpnes grotten under Grotten for publikum. | ||
Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen. | Etter at Wergeland solgte huset var det i privat eie i 77 år. I [[1922]] ble Grotten statens æresbolig for fortjente kunstnere. Den første som fikk det tildelt var komponisten [[Christian Sinding]], som flyttet inn i [[1924]]. Han døde i [[1941]], og man måtte vente til etter [[andre verdenskrig|krigens]] slutt før en ny kunstner kunne bli gitt æresbevisningen. | ||