Grunnbok: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Grunnbok]]''' er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere [[panteregister]] / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget ''grunnboksblad''. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de ''grunnbokført'' og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre [[pantebok|panteboka]]. 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa, men prinsipper var at slike dokument skulle lagres i «et særskilt aktomslag for hver eiendom». Pantebokføring ble nok likevel gjort ei tid, til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter. | '''[[Grunnbok]]''' er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere [[panteregister]] / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget ''grunnboksblad''. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de ''grunnbokført'' og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre [[pantebok|panteboka]]. 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa, men prinsipper var at slike dokument skulle lagres i «et særskilt aktomslag for hver eiendom». Pantebokføring ble nok likevel gjort ei tid, til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter. | ||
[[Statens kartverk]] overtok tinglysinger etter 1950, mens sorenskriverne fortsatte føring av grunnboka som register etter 1935-loven for hand eller med skrivemaskin til slutten av 1980-åra. Den blir nå kalt «gammel grunnbok». Fra 1989 ble grunnboka (registra) digital, og føringa overtatt av Kartverket. Dagens ''grunnboksutskrift'', kan lastes ned fra Kartverkets ''Se eiendom'', men dersom en vil ha bekrefta utskrift fra grunnboka eller kopi av tinglyst dokument, må det bestilles gjennom Kartverkets E-handelsløsning. | |||
Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere. | Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Sevatdal, Hans 2017: ''Eigedomshistorie. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida''. Universitetsforlaget. | * Sevatdal, Hans 2017: ''Eigedomshistorie. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida''. Universitetsforlaget, side 418f. | ||
* Solem, Erik | Harbek, Ole F. 1935: ''Tinglysingsloven med kommentar'' {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007010900028}} side 24f, 32. | * Solem, Erik | Harbek, Ole F. 1935: ''Tinglysingsloven med kommentar'' {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007010900028}} side 24f, 32. | ||
* [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk. | * [https://www.kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/grunnboken/ Hva er grunnboken?], Statens kartverk. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok], Digitalarkivet. | * [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok], Digitalarkivet. | ||
* [https://seeiendom.kartverket.no/ Kartverkets tjeneste ''Se eiendom'' der en kan laste ned dagens grunnboksutskrift.] | |||
* [https://ehandel.statkart.no/EHWeb/hand1/main.zul Kartverkets løsning for å få bekrefta utskrift / kopi av tinglyst dokument.] | |||
[[kategori:Kjeldetyper]] | [[kategori:Kjeldetyper]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 13:30
Grunnbok er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere panteregister / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget grunnboksblad. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de grunnbokført og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre panteboka. 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa, men prinsipper var at slike dokument skulle lagres i «et særskilt aktomslag for hver eiendom». Pantebokføring ble nok likevel gjort ei tid, til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter.
Statens kartverk overtok tinglysinger etter 1950, mens sorenskriverne fortsatte føring av grunnboka som register etter 1935-loven for hand eller med skrivemaskin til slutten av 1980-åra. Den blir nå kalt «gammel grunnbok». Fra 1989 ble grunnboka (registra) digital, og føringa overtatt av Kartverket. Dagens grunnboksutskrift, kan lastes ned fra Kartverkets Se eiendom, men dersom en vil ha bekrefta utskrift fra grunnboka eller kopi av tinglyst dokument, må det bestilles gjennom Kartverkets E-handelsløsning.
Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere.
Litteratur og kilder
- Sevatdal, Hans 2017: Eigedomshistorie. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida. Universitetsforlaget, side 418f.
- Solem, Erik | Harbek, Ole F. 1935: Tinglysingsloven med kommentar Mal:Bokhylla side 24f, 32.
- Hva er grunnboken?, Statens kartverk.