Grunnbok
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Grunnbok er et begrep som ble innført med tinglysingsloven av 1935, og svarte til det tidligere panteregister / realregister. Det skulle nå føres som et løsbladsystem innhefta i låsbare omslag, der hver eiendom fikk eget grunnboksblad. Tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen skulle dagbokføres i journalen når de ble levert til tinglysingsdommeren, og viss han fant at vilkåra for tinglysing var til stede ble de grunnbokført og dermed tinglyst. Dokumentene skulle avskrives og oppbevares på samme måte som i den eldre panteboka, men 1935-loven gav ikke klare regler for oppbevaringa.
innførte ikke regler for ble pantebøker avskaffa og grunnbøkene ble brukt til all registrering av grunndata, hjemmelsopplysninger, pengeheftelser og servitutter.
En skiller i dag mellom «gammel grunnbok» som ble ført på papir, og den digitale grunnboka som er felles for hele landet og som føres av Statens kartverk. Opprinnelig var det et blad for hver eiendom, og betegnelsen grunnboksblad brukes derfor fortsatt om utskrifter fra grunnboka.
Grunnboka inneholder en rekke opplysninger om personer og eiendommer som kan være av interesse for lokal- og slektshistorikere.
Litteratur og kilder
- Solem, Erik | Harbek, Ole F. 1935: Tinglysingsloven med kommentar Mal:Bokhylla side 24f, 32.
- Hva er grunnboken?, Statens kartverk.
Eksterne lenker
- Bestilling av grunnboksblad fra gammel grunnbok, Digitalarkivet.