322 962
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Den 20. februar [[2007]] vedtok [[Stortinget]] omfattende grunnlovsendringer. [[Parlamentarisme]]n ble da innskrevet i Grunnloven, etter å ha vært sedvanerett siden 1884. Inndelinga av Stortinget i [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]] i behandlingen av lovsaker ble avskaffa, med virkning fra 1. oktober 2009, slik at lover nå vedtas av Stortinget i plenum. Ordninga for [[riksrett]] ble også endra. | Den 20. februar [[2007]] vedtok [[Stortinget]] omfattende grunnlovsendringer. [[Parlamentarisme]]n ble da innskrevet i Grunnloven, etter å ha vært sedvanerett siden 1884. Inndelinga av Stortinget i [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]] i behandlingen av lovsaker ble avskaffa, med virkning fra 1. oktober 2009, slik at lover nå vedtas av Stortinget i plenum. Ordninga for [[riksrett]] ble også endra. | ||
== Språket == | |||
Da Grunnloven ble vedtatt i 1814 var den skrevet på dansk. Det sto ingenting om hva som skulle være offisielt språk i Norge i 17. mai-grunnloven, ut over at embetsmenn måtte «tale Landets Sprog»<ref>Grunnloven av 17. mai 1814, § 93.</ref>, underforstått norsk. Men i november-grunnloven, da tilpasninger ble gjort til unionen med Sverige, anså man det som nødvendig å presisere dette. Den gamle formuleringa om embetsmenn ble beholdt som den sto<ref>Grunnloven av 4. november 1814, § 92.</ref>. Men det ble nå innført noen tilleggsregler. «Alle Forestillinger om Norske Sager, saavelsom de Expeditioner, som i Anledning deraf skee, forfattes i det Norske Sprog»<ref>Grunnloven av 4. november 1814, § 33.</ref>, det vil si at saksbehandling i det offentlige skulle foregå på norsk. Videre: «Det bør være en ufravigelig Regel, at den umyndige Konge gives tilstrækkelig Underviisning i det Norske Sprog.»<ref>Grunnloven av 4. november 1814, § 47.</ref> og « Alle Love udfærdiges i det norske Sprog [...]»<ref>Grunnloven av 4. november 1814, § 81.</ref>. Det er ikke til å komme unna at disse setningene om norsk språk utvilsomt er skrevet på dansk. | |||
Fordi det norske riksmålet endra seg svært lite gjennom 1800-tallet, beholdt man denne standarden. Den eneste nevneverdige endringa er en mindre revidering i 1903, da skrivemåten av enkelte ord ble justert. Bare få år etter, i 1907, kom den første [[Rettskrivningsreformen av 1907|rettskrivningsreformen]] som førte til større endringer i norsk skriftspråk, og et tydeligere skille mellom norsk og dansk. Allikevel valgte man å beholde grunnlovsteksten slik den var i 1903, og å legge senere endringer opp mot denne. Dette førte til at Stortinget måtte få inn språkkonsulenter hver gang, ettersom representantene knapt hadde forutsetninger for å kunne skrive noe som bare var et lettere justert 1800-talls dansk. Jo lenger tid som gikk, jo vanskeligere var det også å få til dette. Da [[Samer|samiske]] rettigheter skulle inn i Grunnloven, skrev man «den samiske Folkegruppe». Dette var en alderdommelig formulering, samtidig som den ut fra 1814-standard var en [[anakronisme]]. Ordet 'samisk' ble nemlig ikke vanlig før langt ut i etterkrigstida, og i 1814- eller 1903-språket ville nok 'lappisk' vært et riktigere valg - men det var selvsagt ikke akseptabelt ut fra en moderne språklig standard. Og da miljøhensyn skulle inn, måtte man ty til skrivemåten 'milieu'. Også dette er en anakronisme, for ordet hadde ikke den moderne betydningen verken i 1814 eller 1903. Det mest dramatiske med dette språket var at det ble stadig vanskeligere for de fleste nordmenn å forstå hva som egentlig sto i Grunnloven. Selv om domstolene, Stortinget og embetsverket kunne håndtere det, er det helt grunnleggende at flest mulig kan lese og forstå Grunnloven. | |||
I forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014 ble det satt i gang et arbeid for å få på plass en lov i moderne språkdrakt. Stortinget vedtok i to separate grunnlovsendringer i 2011–2012, og disse ble gjentatt - ettersom alle endringer av Grunnloven må vedtas to ganger av separate Storting - den 6. mai 2014, akkurat i tide til jubileumsdagen. Dersom fikk vi to grunnlovstekster, en på bokmål og en på nynorsk. De to er basert på helt atskilte språklige bearbeidinger, uten noen samkjøring mellom tekstene. Grunnloven kan derfor framstå som forskjellige i de to språkformene, uten at det ser ut til at dette fører til noen tolkningsproblemer for juristene. Nye endringsforslag etter 2014 må derfor leveres på bokmål og nynorsk, og disse går gjennom en språkvask for å tilpasse formen. I begge tilfeller er moderate former lagt til grunn. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||