Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Tilleggsoppl) |
||
(15 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Furuheim Vinstra.jpg|''Furuheim'' som hotell|[[Hans H. Lie]]/[[Maihaugen]]|1900-1918}} | |||
{{thumb|Gudbrandsdal landsgymnas.jpg|''Furuheim'', her som [[middelskole]].|[[Pål Kluften]]/[[Maihaugen]]|1920-1935}} | {{thumb|Gudbrandsdal landsgymnas.jpg|''Furuheim'', her som [[middelskole]].|[[Pål Kluften]]/[[Maihaugen]]|1920-1935}} | ||
'''[[Gudbrandsdal landsgymnas]]''', egentlig '''Gudbrandsdal offentlege landsgymnas''' startet i 1946 på [[Vinstra (tettstad)|Vinstra]] og skulle hovedsakelig ta opp elever fra hele [[Gudbrandsdalen]] | '''[[Gudbrandsdal landsgymnas]]''', egentlig '''Gudbrandsdal offentlege landsgymnas''' startet i 1946 på [[Vinstra (tettstad)|Vinstra]] og skulle hovedsakelig ta opp elever fra hele [[Gudbrandsdalen]]. Skolen holdt til i det tidligere sanatoriet og hotellet ''Furuheim'', som var bygget av laftet tømmer i [[sveitserstil]] og som hadde vært [[middelskole]] siden 1920. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{Utdypende artikkel|Landsgymnas}} | {{Utdypende artikkel|Landsgymnas}} | ||
Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra [[middelskole]]n, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig [[folkeskole]] og et år på [[framhaldsskole]] for opptak, og landsgymnasene var fireårige. | Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra [[middelskole]]n, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig [[folkeskole]] og et år på [[framhaldsskole]] for opptak, og landsgymnasene var fireårige. | ||
== Etablering == | |||
Tanken om et landsgymnas for dette området kom også her i kjølvannet av den nye loven og samtidig som ellers i landet. [[Austmannalaget]] tok et initiativ og valgte i 1921 en nemnd for å «fyrebu eit landsgymnas for Hamar bispedømme». Flertallet i denne nemnda holdt fram Vinstra som den naturlige plasseringen for en slik skole. | |||
Forstanderskapet i [[Nord-Fron Sparebank]] behandlet i 1925 en søknad om 1 000 kroner pr. år i tilskudd til gymnaset, men nøyde seg med å gi tilsagn om 400 kroner (rundt kr 10 000 i 2018). Også forstanderskapet i [[Nord-Fron Sparebank|Sør-Fron]] ga et bidrag på kr 200 årlig i fem år. Men det satt langt inne, det ble vedtatt med formannens dobbeltstemme. | |||
Pengemangel gjorde at gymnassaken ble lagt på is. Kommunene var positive, men stat og fylke fant ikke penger i de vanskelige mellomkrigsårene. Etter den økonomiske oppgangstiden utover på 1930-tallet dukket tanken om et gymnas for regionen opp igjen i 1937, fortsatt lokalisert på Vinstra, men planene stoppet på grunn av [[andre verdenskrig]]. Men i den optimistiske tiden rett etter krigen ble det handlekraft i planene. 13 kommuner stiftet Gudbrandsdal gymnaslag, og alt høsten 1946 kom de første elevene. | |||
== Drift == | == Drift == | ||
Landsgymnaset tok opp elever fra hele [[Gudbrandsdalen]] og resten av [[Oppland]], men også fra [[Nord-Østerdalen]], [[Oppdal]] og Nord-[[Vestlandet]]. | Landsgymnaset tok opp elever fra hele [[Gudbrandsdalen]] og resten av [[Oppland]], men også fra [[Nord-Østerdalen]], [[Oppdal]] og Nord-[[Vestlandet]]. | ||
Skolen hadde fra starten reallinje og engelsklinje, fra høsten 1961 | Lokalene i det gamle hotellet på Furuheim var ikke helt tilfredsstillende, blant annet manglet det gymnastikksal. Utpå høsten 1946 var byggeplanene klare, med et kostnadsoverslag på kr 220 000. Nord-Fron Sparebank ga det største lånet i bankens historie, på kr 200 000 (2018: drøyt 42 millioner), og lånet ble gjort avdragsfritt i fire år, til lavere rente enn vanlig. Det ble innvilget midlertidig, for det gikk ut over rammene banken hadde lov å gi til en låntaker. Senere ble Faaberg Sparebank med på medfinansiering og delte på lånet. Alle kommunene i Gudbrandsdalen, fra [[Øyer kommune|Øyer]] og nordover var med på å garantere på den store investeringen i regionen. | ||
Fra 1. juli 1953 overtok staten ansvaret for driften, og navnet på skolen ble nå Gudbrandsdal offentlege landsgymnas. | |||
Skolen hadde fra starten både treårig og fireårige alternativer, avhengig av søkernes bakgrunn. Det første kullet gikk ut i 1949, og var på 46 kandidater, hvorav 14 kvinner. Kvinneandelen økte til 39 % i årene 1961 til 1965. | |||
[[Agvald Gjelsvik]] var rektor i hele skolens levetid som landsgymnas. Som lektorer var [[Trygve Bjørgo]] var ansatt ved skolen fra 1949 og [[Johs. Myhren]] i årene 1959 til 1982. | |||
Skolen hadde fra starten reallinje og engelsklinje, fra høsten 1961 norrønlinje og fra høsten 1962 økonomisk linje. | |||
== Tidligere elever == | |||
* [[Einar Eggen]] (1950) | |||
* [[Torstein Slungård]] (1953) | |||
* [[Tom Veierød]] (1957) | |||
* [[Øyunn Krokann]] (1958) | |||
* [[Ola Bredeveien]] (1959) | |||
* [[Torgeir T. Garmo]] (1959) | |||
* [[Arne Finborud]] (1960) | |||
* [[Steinar Killi]] (1960) | |||
* [[Gudbrand Bakken]] (1960) | |||
* [[Ola Enstad]] (1962) | |||
* [[Jon Faukstad]] (1964) | |||
== Opphør == | |||
Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene fra 1930-årene og i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler. De siste elevene under landsgymnasordningen på Vinstra gikk ut i 1967. | |||
Fylkeskommunen hadde tatt over ansvaret for skolen fra 1964, og navnet ble nå Gudbrandsdal gymnas. Fra 1971 fikk skolen status som [[reformgymnas]], der planer for den nye videregående skolen skulle utprøves i praksis. I 1976 ble Gudbrandsdal gymnas slått sammen med [[Fron yrkesskule]], og fikk undervisningstilbud i håndverk, service og industrifag. Skolen skiftet da navn til ''Vinstra vidaregåande skule''. Myhren var rektor fra 1976 til 1982. Ringebu videregåande ble en del av skolen i 1997. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 17: | Linje 50: | ||
* Asbjørn Ringen: [https://fronhistorielag.com/2013/11/23/rektor-og-prost-matte-ga-god-for-lanet/ Rektor og prost måtte gå godt for lånet], Fron historielag, 23. november 2013 | * Asbjørn Ringen: [https://fronhistorielag.com/2013/11/23/rektor-og-prost-matte-ga-god-for-lanet/ Rektor og prost måtte gå godt for lånet], Fron historielag, 23. november 2013 | ||
* [http://www.vinstra.vgs.no/skulen-var/om-skulen/skulen-si-historie/ Skulen si historie], Vinstra vgs. | * [http://www.vinstra.vgs.no/skulen-var/om-skulen/skulen-si-historie/ Skulen si historie], Vinstra vgs. | ||
* Ødegaard, Arvid: ''Frå Gudbrandsdal landgymnas til Vinstra vidargåande skule 1946-1996''. Dølaringen Boklag 1996. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010208106 Digital utgave.] | |||
{{Artikkelkoord|61.59710|N|9.73340|Ø}} | {{Artikkelkoord|61.59710|N|9.73340|Ø}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Videregående utdanning]] | ||
[[Kategori:Landsgymnas]] | [[Kategori:Landsgymnas]] | ||
[[kategori:Nord-Fron kommune]] | [[kategori:Nord-Fron kommune]] |