Gudbrandsdal landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Tilleggsoppl
(Tilleggsoppl)
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
Lokalene i det gamle hotellet på Furuheim var ikke helt tilfredsstillende, blant annet manglet det gymnastikksal. Utpå høsten 1946 var byggeplanene klare, med et kostnadsoverslag på kr 220 000. Nord-Fron Sparebank ga det største lånet i bankens historie, på kr 200 000 (2018: drøyt 42 millioner), og lånet ble gjort avdragsfritt i fire år, til lavere rente enn vanlig. Det ble innvilget midlertidig, for det gikk ut over rammene banken hadde lov å gi til en låntaker. Senere ble Faaberg Sparebank med på medfinansiering og delte på lånet. Alle kommunene i Gudbrandsdalen, fra [[Øyer kommune|Øyer]] og nordover var med på å garantere på den store investeringen i regionen.
Lokalene i det gamle hotellet på Furuheim var ikke helt tilfredsstillende, blant annet manglet det gymnastikksal. Utpå høsten 1946 var byggeplanene klare, med et kostnadsoverslag på kr 220 000. Nord-Fron Sparebank ga det største lånet i bankens historie, på kr 200 000 (2018: drøyt 42 millioner), og lånet ble gjort avdragsfritt i fire år, til lavere rente enn vanlig. Det ble innvilget midlertidig, for det gikk ut over rammene banken hadde lov å gi til en låntaker. Senere ble Faaberg Sparebank med på medfinansiering og delte på lånet. Alle kommunene i Gudbrandsdalen, fra [[Øyer kommune|Øyer]] og nordover var med på å garantere på den store investeringen i regionen.


Skolen hadde fra starten både treårig og fireårige alternativer, avhengig av søkernes bakgrunn. Det første kullet gikk ut i 1949, og var på 46 kandidater, hvorav 14 kvinner.
Fra 1. juli 1953 overtok staten ansvaret for driften, og navnet på skolen ble nå Gudbrandsdal offentlege landsgymnas.
 
Skolen hadde fra starten både treårig og fireårige alternativer, avhengig av søkernes bakgrunn. Det første kullet gikk ut i 1949, og var på 46 kandidater, hvorav 14 kvinner. Kvinneandelen økte til 39 % i årene 1961 til 1965.


[[Agvald Gjelsvik]] var rektor i hele skolens levetid som landsgymnas. Som lektorer var [[Trygve Bjørgo]] var ansatt ved skolen fra 1949 og [[Johs. Myhren]] i årene 1959 til 1982.  
[[Agvald Gjelsvik]] var rektor i hele skolens levetid som landsgymnas. Som lektorer var [[Trygve Bjørgo]] var ansatt ved skolen fra 1949 og [[Johs. Myhren]] i årene 1959 til 1982.  
Linje 27: Linje 29:
== Tidligere elever ==
== Tidligere elever ==
* [[Einar Eggen]] (1950)
* [[Einar Eggen]] (1950)
* [[Torstein Slundgård]] (1953)
* [[Torstein Slungård]] (1953)
* [[Tom veierød]] (1957)
* [[Tom Veierød]] (1957)
* [[Øyunn Krokann]] (1958)
* [[Øyunn Krokann]] (1958)
* [[Ola Bredeveien]] (1959)
* [[Ola Bredeveien]] (1959)
Linje 40: Linje 42:
== Opphør ==
== Opphør ==


Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene fra 1930-årene og i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.
Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene fra 1930-årene og i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler. De siste elevene under landsgymnasordningen på Vinstra gikk ut i 1967.


I 1964 tok derfor fylkeskommunen over ansvaret for skolen og den ble slått sammen med [[Fron yrkesskule]] og [[Ringebu vidaregåande skule]] og fikk undervisningstilbud i håndverk, service og industrifag. Skolen skiftet da navn til ''Gudbrandsdal gymnas''. De siste elevene under landsgymnasordningen gikk ut i 1967. Myhren var rektor fra 1976 til 1982.
Fylkeskommunen hadde tatt over ansvaret for skolen fra 1964, og navnet ble nå Gudbrandsdal gymnas. Fra 1971 fikk skolen status som [[reformgymnas]], der planer for den nye videregående skolen skulle utprøves i praksis. I 1976 ble Gudbrandsdal gymnas slått sammen med [[Fron yrkesskule]], og fikk undervisningstilbud i håndverk, service og industrifag. Skolen skiftet da navn til ''Vinstra vidaregåande skule''. Myhren var rektor fra 1976 til 1982. Ringebu videregåande ble en del av skolen i 1997.  


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 48: Linje 50:
* Asbjørn Ringen: [https://fronhistorielag.com/2013/11/23/rektor-og-prost-matte-ga-god-for-lanet/ Rektor og prost måtte gå godt for lånet], Fron historielag, 23. november 2013
* Asbjørn Ringen: [https://fronhistorielag.com/2013/11/23/rektor-og-prost-matte-ga-god-for-lanet/ Rektor og prost måtte gå godt for lånet], Fron historielag, 23. november 2013
* [http://www.vinstra.vgs.no/skulen-var/om-skulen/skulen-si-historie/ Skulen si historie], Vinstra vgs.
* [http://www.vinstra.vgs.no/skulen-var/om-skulen/skulen-si-historie/ Skulen si historie], Vinstra vgs.
* Ødegaard, Arvid: ''Frå Gudbrandsdal landgymnas til Vinstra vidargåande skule 1946-1996''. Dølaringen Boklag 1996. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010208106 Digital utgave.]




Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer

Navigasjonsmeny