Gudbrandsdalen prosti: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(gløymde Ringebu og Gausdal, supplert med prostane) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gudbrandsdal prosti]]''' var det nordlegaste [[prosti|prostiet]] i [[Oslo bispedømme]] fram til det vart delt i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]] og [[Sør-Gudbrandsdal]] prosti 1. mai 1871.<ref>[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000101383 Arkivkatalog Nord-Gudbrandsdal prosti, innleiing].</ref> Om | '''[[Gudbrandsdal prosti]]''' var det nordlegaste [[prosti|prostiet]] i [[Oslo bispedømme]] fram til det vart delt i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]] og [[Sør-Gudbrandsdal]] prosti 1. mai 1871.<ref>[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000101383 Arkivkatalog Nord-Gudbrandsdal prosti, innleiing].</ref> Om prostanes historiske funksjon, sjå [[Leksikon:Prostene|Historisk leksikon]]. | ||
Prostiet hadde på midten av 1800-talet 26 kyrkjesokn<ref>[[Bastian Svendsen|Svendsen, Bastian]]: ''Biografiske efterretninger om geistligheten i Oslo og Hamar stift'' (manus til prestehistorie, før 1865), utlagt som [http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe web-bok] nr 494-512 på Digitalarkivet. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=geistHamarVII&sideid=1&storleik= Bd VII. Søndre Gudbrandsdalen. Om Gudbrandsdal prosti s. 1]</ref>, fordelt på desse prestegjelda (med delingar før 1871): | Prostiet hadde på midten av 1800-talet 26 kyrkjesokn<ref>[[Bastian Svendsen|Svendsen, Bastian]]: ''Biografiske efterretninger om geistligheten i Oslo og Hamar stift'' (manus til prestehistorie, før 1865), utlagt som [http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe web-bok] nr 494-512 på Digitalarkivet. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=geistHamarVII&sideid=1&storleik= Bd VII. Søndre Gudbrandsdalen. Om Gudbrandsdal prosti s. 1]</ref>, fordelt på desse prestegjelda (med delingar før 1871): |
Sideversjonen fra 14. feb. 2011 kl. 10:11
Gudbrandsdal prosti var det nordlegaste prostiet i Oslo bispedømme fram til det vart delt i Nord-Gudbrandsdal prosti og Sør-Gudbrandsdal prosti 1. mai 1871.[1] Om prostanes historiske funksjon, sjå Historisk leksikon.
Prostiet hadde på midten av 1800-talet 26 kyrkjesokn[2], fordelt på desse prestegjelda (med delingar før 1871):
- Fåberg
- Gausdal
- Øyer
- Ringebu
- Fron (delt 1850 i Nord-Fron prestegjeld og Sør-Fron prestegjeld[3]
- Vågå
- Lom (delt 13. desember 1863 i Lom prestegjeld og Skjåk prestegjeld[4]
- Lesja (delt 1. januar 1861 i Lesja prestegjeld og Dovre prestegjeld[5]
Proster etter reformasjonen
Etter Bastian Svendsen s. 7 ff.:
- Mads Gram
- Jens Jenssen Staby til 1620 sokneprest i Lesja og Øyer
- Østen Nielsen 1620 - 1640 sokneprest Ringebu
- Zacharias Søffrensen 1640 - 1661 sokneprest Fåberg
- Iver Pedersen Adolph 1661 - 1665 sokneprest Fron
- Brede Larsen Hammer 1666 - 1696 sokneprest Fron
- Frederik Monrad 1696 - 1712 sokneprest Øyer
- Johan Rosing 1712 - 1726 sokneprest Fåberg
- Christian Wolfgang Monrad 1726 - 1738 sokneprest Øyer
- Joachim Pihl 1738 - 1748 sokneprest Gausdal
- Niels Stockfleth 1749 - 1760 sokneprest i Lesja og Fåberg
- Andreas Wilsgaard 1760 - 1761 sokneprest Øyer
- Sigvard Friis Irgens 1762 - 1775 sokneprest Ringebu
- Hugo Frederik Hjorthøy 1775 - 1783 sokneprest Fron
- Søren Leigh 1784 - 1788 sokneprest Gausdal
- Peder Maar 1788 - 1794 sokneprest Gausdal
- Bent Anker 1794 - 1812 sokneprest Ringebu
- Andreas Broch 1816 - 1818 sokneprest Fåberg
- Hans Henrik Thaulov 1818 - 1823 sokneprest Gausdal
- Søren Schive 1823 - 1827 sokneprest Ringebu
- Johan Christian Vibe 1831 - 1844 sokneprest Gausdal
- Niels Christian Nielsen 1844 - sokneprest Øyer
Prostene var alltid samstundes sokneprestar i eit prestegjeld.
Referansar
- ↑ Arkivkatalog Nord-Gudbrandsdal prosti, innleiing.
- ↑ Svendsen, Bastian: Biografiske efterretninger om geistligheten i Oslo og Hamar stift (manus til prestehistorie, før 1865), utlagt som web-bok nr 494-512 på Digitalarkivet. Bd VII. Søndre Gudbrandsdalen. Om Gudbrandsdal prosti s. 1
- ↑ Kleiven, Ivar 1930: Fronsbygdin. Aschehoug s. 144.
- ↑ Hosar, Hans 1998: Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914 s. 224.
- ↑ Einbu, Sigurd og Ola Skotte 1949: Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna. Lesja kommune s. 21