Gudmundspris (Vang gnr. 51)

Gudmundspris
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	51
Type:	Matrikkelgård

Gudmundspris er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Gudmundspris er tatt med under Kjøs. i Vangsboka b. 5. Du finner komplett beskrivelse av eiendommen og fradelte bruk i Vangsboka b. 5, side 281-285.

Gudmundspris. Økonomisk kartverk, 1968.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Gudmundspris:

51. Gudmundspris. Kaldes prí:s (kaldes ogsaa rý:´sprís, fordi Gaarden ligger under GN. 13; en anden Del er gaaet ind under Kjøs GN. 81 og kaldes ᶄø:´sprís). Nyt navn fra dette eller forrige Aarh., afkortet for at blive bekvemmere til Brug, som det ofte gaar med deslige Navne, og derved berøvet det, som var det væsentlige for Navnegiveren, Erindringen om Gudmund.

Gardshistorie

1760
Gudmundspris var en plass under Braset fra omkring 1760. Se Vangsboka 3, s. 240.

Braset var ryddet på allmenningen tidlig på 1700-tallet og var i 1722 betegnet som en plass med «slett» åker og eng. Kornavlinga var 270 kg. De hadde på denne tida tre kuer og to sauer. Hesten ble satt bort da de ikke hadde fôr nok for vinteren.

Nybyggeren på Braset het Ole Olsen. Dattera Kirsti ble i 1755 gift med Gudmund Kristoffersen. De bosatte seg på plassen Brasetsveen som må ha vært Gudmundspris. Plassen hadde litt jord under Braset.

Det lå flere stuer under Braset tidlig på 1800-tallet. Både Brasetstua og Sandvoll nevnes. Gudmundspris har navn etter Gudmund Kristoffersen. Plassen er senere delt og har hatt forskjellige navn alt etter hvilken gard den lå under. Den har vært kalt Ryspris (under Ry) og Kjøspris (under Kjøs). Betydningen av «pris» er uviss, men kan ha hatt en positiv valør i betydningen å prise, sette pris på.

1853-1932
Husmannsplass under Kjøs fra 1853 til 1932.
Eiendommen ble fraskilt Lindholt (165/2) og solgt til Halvor Helgesen Kjøs ved tgl. skjøte for 200 spd. 19.9.1853.

Gudmundspris fulgte Kjøs fram til 1932, da Halvor Kjøs ved tgl. skjøte solgte Gudmundspris (165/2) og Braset (121/2) til Hedmark fylkeskommune (Sanderud sykehus) for kr 20.000. Eiendommen var frambudt av lensmann Peder Hommelstad i 1931, da Halvor Kjøs kom i økonomiske vanskeligheter. «Gudmundspris i Vangsåsen av skyld mk.2.00, gamle huser, ca. 133 mål, herav ca. 48 mål eng, resten skog».

Ole Kjøs kjøpte Braset i 1913 og solgte eiendommen til broren Halvor ved skjøte 5.2.1930.
Braset ble frambudt for salg sammen med Gudmundspris. «Braset i Vangsåsen av skyld mk. 7.21, ca 548 målskog og havn, bra huser, hvoriblandt stort sommerfjøs.»

1935
Ved makeskiftebrev tgl. 1.3. 1935 mellom Hedmark fylkeskommune (Sanderud sykehus) som (51/1) ble to jordstykker, Rydje (51/2) og Rubert (51/3) fradelt og etablert som bureisningsbruk. Se Vangsboka 5, Rydje (51/2) og Rubert (51/3). Senere ble også, i 1940, Heia (51/4) skilt ut fra Gudmundspris.

Eiendommene Gudmundspris er i dag innlemmet og sammenføyd i Braset og Liberg. På «Skolekart over Vang Herred» fra 1934 er det tegnet inn veg fra Ormsetergutua rett østover til Kjøspris og Braset. Det er markert hus i Kjøspris og på Braset. Det finnes fortsatt merker etter hus i marka.

Fradelte eiendommer på Gudmundspris

Gudmundspris (Vang gnr. 51/1)

Gnr/ Bnr.	Navn	Utskilt fra	Etablert	Eier 2021	Merknader	Adresse
51/2	Rydje	Gudmundspris	1935		Ble etablert som bureisningsbruk
51/3	Rubert	Gudmundspris	1935		Ble etablert som bureisningsbruk
51/4	Heia	Gudmundspris	1940		Ble etablert som bureisningsbruk

Jord, skog og husdyr

1931
Areal
133 mål derav ca. 48 mål eng, resten skog.

Bygninger

Det finnes ingen bygninger på plassen i dag:

Eiendommene Gudmundspris er i dag innlemmet og sammenføyd i Braset og Liberg. På «Skolekart over Vang Herred» fra 1934 er det tegnet inn veg fra Ormsetergutua rett østover til Kjøspris og Braset. Det er markert hus i Kjøspris og på Braset.Det finnes fortsatt merker etter hus i marka.

Brukere/eiere

1758–1775
Gudmund Kristoffersen, f. Dalbyseie 1722, d. før 1789, gift 1745 med Inger Halvorsd., fra Furnes ca. 1719, d. 1755. Gudmund var sønn av Kristoffer Gudmundsen og Berte Olsd. som bodde på Kjøseie i 1717.

Barn:
1.     Halvor, f. 1747, d. Karseteie 1747.
2.     Kristoffer, f. 1748. Se neste bruker.
3.     Kari, f. 1750, d.1750.
4.     Helvik, f. 1751. Se Vangsboka 1, s. 223.
5.     Børre, f. 1754, d. her 1773.

Gudmund giftet seg igjen 6.12.1755 med Kirsti Olsd., f. her 1717, d. her 1789.

Kirsti var datter av Ole Olsen, nybyggeren på Braset. Se Vangsboka 3, s. 241.

Barn:
           Jens, f. 1758. Se Vangsboka 4, s. 388.

Gudmund var på Kjøs i 1732. Foreldrene bodde på Skråstadeie. Da Gudmund giftet seg med Kirsti, bosatte de seg her fra omkring 1758. Kirsti bodde her til hun døde i 1789. Gudmund døde tidligere.

Gudmund Jensen, fra Dalseng, f. ca 1693, d. Kjøs 1763, gift 30.11.1719 med Mari Tollevsd., fra Dæli, f. ca. 1699, d. Nashaugeie 1749. Gudmund ser ut til å ha kommet hit etter at han ble enkemann. Sønnen Lars døde også her i 1764 eller i 1765. Familien bodde i 1720 på en plass under Helstad, fra 1722 til omkring 1734 på Nashaug. Fra 1735 til omkring 1742 bodde de på Høkset, og i 1749 døde Mari på Nashaugeie.

Barn:
1   Jens, f. 1720, gift 25.10.1748 med Elen Olsd. fra Braset. Hun var datter av Ole Olsen og søster til Kjersti Olsd. (se over). Familien flyttet til Bragernes (Drammen) i 1764/65.
2   Maren, f. 1722.
3   Hieronimus, f. 1724. Kommer Trolldalen under Tomter (60/1).
4   Dorte Marie, f. 1727, d. 1727.
5   Tollev, f. 1728, d. 1809.
Han bygsla Brattbakken eller Lien i 1775, solgte eiendommen i 1799 og beholdt Libakken.
Se Vangsboka 3, s. 388.
6   Ole, f. 1731. Han hadde vært utkalt til den norsk-danske styrken som var stasjonert ved Fredrikshald festning (Halden) og holdt i beredskap i Holsten i åra 1758–1762.   Se ramme i Vangsboka 4, s. 376, Krigen 1756-1763.
I 1763 var han tilbake i Vang, kalte seg Ole Gudmundsen Blæstad og arbeidet på Ålstad. I 1764 bodde han på Braset eller Gudmundspris.
7   Anders, f. 1735, d. Høkset 1742.
8   Anne, f. 1737, d. Tronhuseie 1811, gift 14.4.1767 med dragon Halvor Mikkelsen, f. 1741, d. Kveberg 1768. Halvor hadde også deltatt i «Sjuårskrigen» i Holsten.
9   Gunnor, f. 1738, d. Lerhuseie 1812, gift 31.10.1771 med Dagfinn (Daffin) Hansen fra Hovdeeie i Furnes f. 1744. I 1774 ble han stevnet til å fravike plassen Hestehagen under Vang prestegard. Tidligere hadde han bodd i Putten under prestegarden.
10 Lars, f. 1741, d. Kjøseie 1765. Fattig.

Ca. 1775–1790
Kristoffer Gudmundsen, f. 1748, gift med Ingeborg Olsd., f.1751, d.1778.

Barn:
Inger, f. 1777.

Kristoffer giftet seg igjen etter 6 måneder med Gunild Larsd., f. 1752. Hun var datter av Lars Larsen og Anne Olsd. på Vesle Oppsal. Gunild vitnet i sak mot Lars Olsen Helstadødegården i 1775. Hun var da tjener hos madam Worm på Ry.
Se Vangsboka 3, s.124.

Barn:
1.     Ingeborg f. 1779.
2.     Gudmund f. 1780.
3.     Lars f. 1782.

Familien ser ut til å ha forlatt Vang etter 1782.

1790–1815
Nils Olsen fra Åmot, gift med Mille Semmingsd. f. ca. 1745, d. legdslem på Østre Hol 9.6.1829.
Nils og Mille bodde på Burulberget (Fredriksberg) fra 1770-tallet.
Nils var jordløs husmann og gikk i dagleie i 1801. Han var bonde på Burulberget i 1779.  Nils gikk under navnet Nils Pris, Mille kaltes Mille Braset da hun døde i 1829.

Barn:
1.     Semming f. 1764, se under.
2.     Inger f. 1769, «vanvittig», forsørges av sognet i 1801.
3.     Olea f. 1777, d. 15.11.1855. Tillegdslem på Hommelstad.
4.     Mille f.1779, d. før 1801.
5.     Ole f. 1782, d. før 1801.
6.     Nils f. 1785, levde i 1801.

1815–1825
Semming Nielsen, f. Åmot ca. 1764, d. Gudmundspris 17.7.1825, gift 23.10.1801 med Åse Hermansd., f. Kjøs 1784, d. Gilemoeie 31.7.1851. Åse var datter av Herman Olsen og Gunnor Gudmundsd., brukere på Kjøs. Både Semming og Åse tjente på Lindholt i 1801.
Semming krevde på Åses vegne hennes mors og fars arv våren 1802. Hun fikk utbetalt 588 rd. Familien flyttet ofte, men ekteparet fikk vanskeligheter og levde adskilt fra «bord og seng» etter amtsbevilling 11.4.1815. Åse bodde på Kveka i 1818, på Gilemoen i 1819 og på Gile i 1821.

Barn:

1. Herman, f. Sandvoll 23.6.1802, d. Sandvoll høsten 1805.
   
2. Nils, f. Nashaugeie 1.1.1805, d. Nashaugeie våren 1805.
   
3. Gunor, f. Finsaleie 25.5.1806, d. Finsaleie sommeren 1806.
   
4. Gunor, f. Ry 6.2.1808, d. Ry våren 1808.
   
5. Maren, f. Hjellumeie 16.9.1810, gift 21.5.1833 i Romedal med soldat Rasmus Halvorsen Tøstiengen f. N. Finstad 1807. I 1865 bodde Maren i Tollbodgt. 33 i Kristiania, hun var enke og vaskekone. Sammen med henne bodde dattera Helene Rasmusd., ugift tjenestepike på 26 år.
   
6. Ole, f. Skattumeie 6.12.1814, d. 3.5.1815.
   

Semming arbeidet som snekker og flyttet hjem til foreldrene i Gudmundspris etter skilsmissen i 1815.

1849–1857
Jakob Larsen, f. Stenberg 27.9.1822, d. Sandvoll 11.11.1892, gift 1747 med Eli Johannesd., f. Dælieie i Veldre 19.12.1721, d. Hårstadenga 21.1.1903. Familien flyttet til Rabstadeie fra Mengshol i Veldre som husfolk i 1849. Sannsynligvis flyttet de inn i ei stue under Braset.
Sønnen Lars f. 1846, gikk på omgangssskolen i Østås krets i 1857 og hadde bosted i Kjøspris, som var Gudmundspris oppkjøpt av Kjøs. Se Vangsboka 3, s. 238.

Ca. 1865–1870

Ole Olsen, f. ca.1789, d. ca. 1870, gift 2.1.1835 med Helvig Jensd., f. ca.1796, d. 2.7.1871. De var losjerende her og Ole var kalt «simpel arbeidsmann» i 1865. Ole var enkemann og tjenestedreng fra Kjonerud i Stange da han giftet seg med Helvig i 1835. Hun var ugift og hadde tidligere tjent på Ingelsrud, Bjørnbakken, Alderslyst og Åltomten. Helvig døde som enke og fattiglem på Åker.

1870–1880  

Hans Larsen, f. Vindholseie 17.3.1814, d. Gudmundspris 26.4.1880.

Som 12-åring ble Hans tiltalt for tyveri. Han fortalte i forhøret at faren var død for fem år siden og at han bodde sammen med mora på en plass under Karset. Han var født i Volla under Stor-Vindhol og hadde alltid bodd hos foreldrene, men hadde tidlig blitt sendt ut på tigging for å livberge seg, da foreldrene var «ydest fattige». Dommen for 1.gangs tyveri var ris av fengselsbetjenten (slutteren) under fogdens påsyn og dessuten å betale tilbake det han hadde stjålet. 17 år gammel ble han igjen tiltalt for tyveri. Han var allerede blitt en del av «Finan-gutta» og hatt den 12 år gamle broren Lars med seg. Hans og Lars hadde for det meste oppholdt seg hjemme hos mora Anne i ei stue under Dystvoll, men et år hadde Hans vært i legd på Kallerud og Grubhol. Hans ble nå dømt til to års straffearbeid på tukthuset i Kristiania og til å betale tilbake det han hadde stjålet fra Ole Pedersen Nedre Skråstad. Han sonet sin straff, ble «dimiteret» og kom tilbake til Vang etter to år. Fire år senere, i 1842, ble Hans og broren Lars tiltalt for vold mot Halvor Helgesen Vesle Oppsal. Brødrene bodde i Oppsalstuen og ernærte seg ved dagarbeide på forskjellige garder i Vang. Unggutten Lars fikk ingen domfellelse. Det ble opplyst at han hadde vært innlagt på amtsykehuset i et og et halvt år og hadde heller ikke vært utkalt til militærtjeneste. Han flyttet i 1843 til Solør og oppholdt seg i Vinger. Dommen for Hans ble hard. Det ble tatt i betraktning at han hadde begynt sin kriminelle løpebane langt under kriminell lavalder. Han ble nå dømt for 3. gangs tyveri og vold, til arbeid på nærmeste festning på levetid. Han anket dommen og ble frikjent.

Hans og Oline Eriksdatter, innerstpike på Dystvolleie,
fikk dattera Elisabet, f. 3.8.1845, d. 7.9.1845. Se Vangsboka 5, Vestre Dystvolleie (82/1)

Med Johanne Larsd. f. Nedre Kirkebyeie 10.7.1830, d. Tomten 3.6.1875,
fikk Hans døtrene:
1   Andrine, f. Dammen 13.8.1853, d. Dystvoldeie 15.5.1857.
2   Josefine, f. Blæstadeie 2.4.1856. Se Vangsboka 5, Østre Dystvolleie (82/5).
3   Oline, f. Blæstaddammen 9.12.1858, vokste opp som pleiebarn i Vernerstua under Blæstad, konfirmert på Opphus i 1873.

Det ser ut til at Hans oppholdt seg på Ormsetereie fra omkring 1855.

Hans giftet seg 9.1.1859 med Karen Andreasd., f. Åsvistad 4.3.1829, d. Østre Arnseteie 23.7.1862.
Hans og Karen fikk barna:
1   Lina, f. 28.3.1859, gikk med faren til Fosnes i Nord-Trøndelag i 1864.
2   Josef, f. Vesle Oppsal 21.7.1861, d. før 1865.

Med Johannes Pedersen Bakkerud hadde Karen sønnen
Andreas, f. 15.4.1851.

Med Lars Lotten, Løten, hadde Karen dattera
   Mathea, f. 16.12.1854, gift med Rafael Pedersen fra Namdalseidet i Nord-Trøndelag f. 1857.
Mathea gikk til Fosnes sammen med stefaren Hans i 1865.

Rafael var i 1900 fisker og husmann på Sundsplass under Skjerpa i Fosnes. Mathea hadde ansvar for krøtterstell og oppdragelsen av seks barn.

Karen døde som legdslem på Østre Arnset.

Etter at Hans hadde blitt enkemann, hadde han hørt om Thore Bjerke i Nerkvern i Furnes som hadde kjøpt et større sagbruk i Fosnes i Nord-Trøndelag. Han trengte både sagbruksarbeidere, tømmerhoggere og andre som hadde kjennskap til slikt arbeid. Mange furnesninger, men også en del vangsokninger og ringsaksokninger bega seg nordover. Over 100 personer, barn og voksne vandret til fots oppover til Fosnes. Hans la ut på vandring sammen med stedattera Mathea og dattera Lina og andre familier i 1863–1864. «Turen tok samfulle tre uker», skrev Tordis Skyberg i Minner fra Furnes 2002: «Emigrantene» fra Furnes til Salsnes i 1860 åra.

Hans kom tilbake til Vang etter noen år og giftet seg 29.10.1870 med Marte Hansd., f. Dørum 12.9.1821, d. Dystvolleie 8.3.1887.

Se Vangsboka 2, s. 171.

Hans og Marte fikk datteren:

  Mina, f. Kartomteie 7.1.1859, d. Slemsrudeie 12.3.1866.

Marte Hansd. fikk i 1859 dattera Mina som Hans var far til. Dette var hennes fjerde barn med tre forskjellige menn. Hun ble for dette fengslet på «vann og brød» i 8 dager. Elleve år senere var Hans for lengst blitt enkemann, og nå giftet han seg med Marte.

Med Lars Kristiansen «skomager i Løten sogn» hadde Marte sønnene:

1.  Kristian f. Vesle Oppsal 26.1.1846.

Tjenestegutt på Roterud i Furnes i 1865. Reiste fra Vesle Oppsal i 1869 til Kristiania, og emigrerte med «Scotia» 3.5.1870. Reisemålet var La Crosse i Wisconsin,USA.      

2.  Andreas, f. Vesle Oppsal 13.3.1849, gift 12.12.1874 med Kristine Hansd. fra Lundby, f. 28.11.1849.

    Se Vangsboka 3, s. 416.

    Andreas var maler og oppholdt seg i Sorknæsberget i Åmot i 1875. I 1900 bodde familien i Kristiania og Andreas var regningsbud ved handelsvirksomhet. De hadde fire barn.

Med Anders Olsen, ungkar på Børstad, fikk Marte sønnen:

  Hans, f. 26.2.1855, gift 1882 med Martea Olsd. Løkken. Hun var datter av Ole Olsen og Marte Størksd. som bygde selveierbruket Løkken av Reten i Hernes fra 1860. Hans var legdslem på Hafsaleie i 1865 og kom som gardkar på Moberget i søndre i Elverum omkring 1875. Hans brukte navnet Hans Andersen Hafsal.

Med Per Jonsen, enkemann, fikk Marte dattera:

    Kirsti, f. Slemsrudeie 30.12.1862, d. Dystvolleie 14.11.1865.

Det er sannsynlig at Marte og Hans bodde i Gudmundspris etter at de giftet seg i 1870, eller snart etter at Hans kom tilbake fra Salsbruket i Nord-Trøndelag.  I Gudmundspris arbeidet han som vedhugger og drev fortsatt med vanlig gardsarbeid.

Vi kjenner ikke til om det bodde noen her senere. Marte kan ha bodd her alene en tid etter at Hans døde, før hun flyttet til ei stue under Dystvoll, muligens østre eller vestre Dystvollsveen.

Bildegalleri

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Gudmundspris: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Litteratur og kilder

Vangsboka b. 5, s. 281-285