92
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder: Kursivering av boktitler) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
===1916 - 1945=== | ===1916 - 1945=== | ||
Konsertvirksomheten [[1916]] - [[1920]] var høy og inkluderte konserter for både regjeringen og høyesterett i Gamle Festsal, vårkonserter i Universitetets Eula og Gamle Logen. Koret medvirket i Nordisk Studentersangstemne i København i juli [[1919]]. Koret har hatt flere storhetstider, og den første kom utover tjue- og begynnelsen av tredvetallet, med blant annet verdensturnè i [[1927]] hvor koret gjestet blant annet Paris og London. Vi kan si mye om selve turneèn, da det printede turnèheftet overlever. I London spilte koret inn sin første innspilling på His Masters Voice (HMV) på steinkake, med ''Ja Vi Elsker'' på side A og ''Naar Fjordene Blaaner'' på side to. Denne innspillingen ble forøvrig utgitt både i Norge og internasjonalt. Utover tredvetallet begynner korets sanglige kvaliteter å forfalle, da søken efter dyktige dirigenter blir vanskeligere og vanskeligere. Det årlige julemøte ble derimot feiret med ubønnhørlig entusiasme og oppmøte. | Konsertvirksomheten [[1916]] - [[1920]] var høy og inkluderte konserter for både regjeringen og høyesterett i Gamle Festsal, vårkonserter i Universitetets Eula og Gamle Logen. Koret medvirket i Nordisk Studentersangstemne i København i juli [[1919]]. Koret har hatt flere storhetstider, og den første kom utover tjue- og begynnelsen av tredvetallet, med blant annet verdensturnè i [[1927]] hvor koret gjestet blant annet Paris og London. Vi kan si mye om selve turneèn, da det printede turnèheftet overlever. I London spilte koret inn sin første innspilling på His Masters Voice (HMV) på steinkake, med ''Ja Vi Elsker'' på side A og ''Naar Fjordene Blaaner'' på side to. Denne innspillingen ble forøvrig utgitt både i Norge og internasjonalt i to separate utgivelser. Utover tredvetallet begynner korets sanglige kvaliteter å forfalle, da søken efter dyktige dirigenter blir vanskeligere og vanskeligere. Det årlige julemøte ble derimot feiret med ubønnhørlig entusiasme og oppmøte. | ||
Da krigen brøt ut gikk G.A.K inn i en fem år lang dvale. Når freden kom i [[1945]] var det ingen som hadde oversikt om gamle medlemmer i det hele tatt levde så en annonsering via pressen (Aftenposten [[1946]]) ble sendt ut i håp om å samle gamle medlemmer til ny frisk. | |||
===1946 - 1975=== | |||
Koret opplevde en ny oppgangstid under frihetseuforien og de påfølgende år i gjenoppbyggingens ånd. Sentral i gjenoppbyggingen var barnebarn av Johan Sebastian Welhaven, Leif Welhaven. Det var likevel ingen faste konserter og oppdrag i disse årene, selv om koret holdt høy aktivitet og relativt høy kvalitet. Mot slutten av sekstitallet og begynnelsen av søttitallet svinner G.A.K musikalsk hen til det punktet at konserter ikke lengre er mulig å gjennomføre på noe plan. Men på tross av dette stiller medlemmene villig opp på øvelser og kanskje helst nachspiel gjennom perioden. Det er ankomsten av Knut Løvdal, Ebba og Herman Isne som igjen skal få fart i sakene og ved slutten av syttitallet og starten av åttitallet går koret inn i sin neste storhetstid. | |||
==Dirigenter== | ==Dirigenter== | ||