Guldbergs Akademiske Kor
Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor ble stiftet 8. mai1916 i Kristiania. "Vinterstormene var forbi. Det var vaar i luften. Alt skjønt sprang ut. Ogsaa G.A.K." Høy sigarføring, punsj og akademiske replikker var aldri valgfag på Musikkhøyskolen og neppe anbefalt av noen sangpedagog som forutsetninger for høyverdig musikalsk tolkning. Likevel innkalte Ansgar Guldberg, Sophus Brochmann (forøvrig senere dirigent i Harstad Mandskor), H. P. Blix og Paul Gjesdal i sammen med et tjuetalls sangervenner til konstituerende møte denne mandagen for en ny vending i norsk korhistorie. Det nykonstituerte koret skulle være av høy sangerlig kvalitet med musikalsk dedikerte medlemmer kombinert med høy festlig karaktèr. Ansgar Guldberg hadde tidligere vært dirigent i Den Norske Studentersangforening, men hadde vært i stadig konflikt med koret, hovedsakelig på grunn av kunstneriske forskjelligheter mellom styre og dirigent. Han brøt derfor ut av dette på vårparten 1916 med ambisjonen om å starte noe nytt. Visjonen slo ikke feil, og G.A.K ble straks et meget høyt ansett kor i Skandinavia, fullt på høyde (og tidvis over) DNS og svenske Orphei Drängar.
Mandag 9. oktober 1916 avholdtes første øvelse (kalt arbeidende møte), og i alle år siden har mandag vært fast dag for G.A.Ks møter.
G.A.Ks meritter inkluderer julekonserter, vårkonserter, capricer, gjesteopptredender i radio og fjernsyn, samarbeid med kjente artister, verdensturneèr og mange innspillinger - tidligst i 1927. Koret har i hundre år vært en aktør i norsk kulturliv og fortsetter å være det til denne dag. Tilknytningen til akademia har alltid stått sterkt i koret og selv om Universitetet i Oslos offisielle mannskor er DNS, har G.A.K røttene sine godt plantet i dette miljøet. I vår mer prosaiske tid tennes sigarene sjeldnere, punsjen er til daglig byttet ut med i øl i skatteklasse "D" og borgerbrev regnes ikke lenger som bevis på god sangstemme.
Ungdomssang, lyse magt; livets vår i toner lagt!
"Det musikalske nivå har gjennom tidene variert som fløytestemmen i en av Bachs kantater. Under siste krig sang koret con bocca chiusa. Men en ting har vært, er og vil bli uforanderlig: Det dreier seg om et Sangselskab; dette uoversettelige begrep som har drevet menn til artium for å få synge med og som har fått deltagerne til seriøst å vurdere skilsmisse mot korets berømte nachspiel."
Korets motto ("Motto" - Ungdomssang, lyse magt; livets vår i toner lagt!), har i alle år reflektert teksten fra den første skandinaviske studentersang - "Sjungom studentens lyckliga dag, låtom oss fröjdas i ungdomens vår! Än klappar hjärtat med friska slag, och den ljusnande framtid är vår." Det er med andre ord snakk om en feiring av ungdommens vår, og selv om koret har menn i alle aldre, så er det fremdeles denne mentaliteten som gjennomsyrer mye av G.A.Ks virke.
G.A.K forbindes ofte med Carl Michael Bellman, svensk hoffskald (4. februar 1745 - 11. februar 1795). Det er nettopp Bellmans sanger og epistler som fremføres "så vakkert som mulig – men allikevel mandig", for å sitere en av korets tidligere dirigenter. G.A.K avholdt sin første Bellman-konsert allerede 14. desember 1918. I 1989 utgav koret sin første LP med Carl Michael Bellman, og i 1999 kom oppfølgeren "Bellman bland Bröderna". Korets repertoar spenner seg over et mangfold av musikkarter og ikke minst språk. Fra klassiske komposisjoner for kor, som Schubert og Wagner, via lystige drikkeviser og andre viser, til arrangementer over moderne sanger. Dette gjenspeiles delvis i korets 3 utgitte CD-plater: "Norges skaal" med norske drikkeviser gjennom de siste 200 år, den tidligere nevnte "Bellman bland bröderna" med Göran Fristorp og Martin Haug som solister, og innspillingen "Jul" med Anne-Lise Berntsen som solist - G.A.Ks foreløpig eneste julecd.
G.A.K har deltatt ved Festspillene i Bergen, vært i NRK Radio, Radio P4, NRK TV, TVNorge og TV2 samt avholdt konserter blant annet i Italia, USA, Latvia, Litauen, Tyskland og Irland foruten en lang rekke konserter her i landet fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Blant dem rager nok likevel julekonsertene i Uranienborg kirke og capricene på Chat Noir høyest. Julekonsertene har efterhvert som tiden går blitt en kjærkommen tradisjon blant noen tusen av Oslos befolkning. De regulære årlige konsertene ble første gang arrangert i 1996 og endrer seg fra år til år, men med noen elementer som forblir det samme. Koret har også før dette sunget mang en julekonsert i forskjellige kirker og andre steder i Norge, men da med irregulær frekvens.
Sangselskabets Historie
"Under opdrag, paa konserter og ved sanglig selskabelighet av enhver art er det Guldbergske arbeidsantræk Kiol & Hvidt (saa hvitt som mulig men dog innenfor begrebet “pen i tøiet”)."
Vi vet relativt mye om korets virke og medlemmer allerede fra starten i 1916. Spesielt er dette på grunn av en svært velutfyllende femårsberetning som forøvrig ble utgitt med gullsnitt i 200 eksemplarer. Kopier av denne kan fremdeles dukke opp i antikvariater, og koret har i sine arkiver et par eksemplarer av varierende kvalitet. Noen av korets medlemmer innehar også utmerkede kopier av beretningen. Det er derimot vanskeligere å si noe om korets virke fra rundt 1935 og frem til rundt 1975, da lite av korets protokoller har overlevd til nyere tid. Noen detaljer er likevel å oppdrive, blant annet i en styreprotokoll fra sent femtitall og frem til rundt 1968. I krigens år var koret i dvale og det er naturlig nok ingen detaljer fra denne perioden.
1916 - 1945
"Dette til orientering: Der anvændes hvit sløife og hvit vest. Sorte sko, fortrinnsvis av typen “lakk” (gule seilerstøvler anses ikke lenger som passende til Kiol & Hvidt)."
Konsertvirksomheten 1916 - 1920 var høy og inkluderte konserter for både regjeringen og høyesterett i Gamle Festsal, vårkonserter i Universitetets Eula og Gamle Logen. Koret medvirket i Nordisk Studentersangstemne i København i juli 1919. Koret har hatt flere storhetstider, og den første kom utover tjue- og begynnelsen av tredvetallet, med blant annet europaturnè i 1927 hvor koret gjestet et nummer av byer inkludert Paris og London. Vi kan si mye om selve turneèn, da det printede turnèheftet overlever. I London gjorde koret sin første innspilling på His Masters Voice (HMV) på steinkake, med Ja Vi Elsker på side A og Naar Fjordene Blaaner på side to. Denne innspillingen ble forøvrig utgitt både i Norge og internasjonalt i to separate utgivelser. Utover tredvetallet begynner korets sanglige kvaliteter å forfalle, da søken efter dyktige dirigenter blir vanskeligere og vanskeligere. Det årlige julemøte ble derimot feiret med ubønnhørlig oppmøte og entusiasme.
Da krigen brøt ut gikk G.A.K inn i en fem år lang dvale uten aktivitet verken sangerlig eller festlig. Når freden kom i 1945 var det ingen som hadde oversikt over hvor medlemmer hadde blitt av så en annonsering via pressen (Aftenposten 1946) ble sendt ut i håp om å samle gamle, og overlevende, medlemmer til ny frisk.
1946 - 1975
"God sang innbyr til fortsettelse, og da gjerne over en leskende aperitiff. Da henslebes de tørste ganer til vores stamsted for nachspiel. Der diskuteres, samtales og synges; nu er de udvalgte sanger av det noe lødigere slag."
Koret opplevde en ny oppgangstid under frihetseuforien og de påfølgende år i gjenoppbyggingens ånd. Sentral i gjenoppbyggingen var Leif Welhaven, barnebarn av Johan Sebastian Welhaven. Det var likevel ingen faste konserter og oppdrag i disse årene, selv om koret holdt høy aktivitet og relativt høy kvalitet. Mot slutten av sekstitallet, i den tidens dalende interesse for korsang og en stigende oppslutning rundt nyere former for kultur, svinner G.A.K musikalsk hen til det punktet at konserter ikke lengre er mulig å gjennomføre på noe plan. Vi vet at på det aller minste var oppmøteantallet på møtene under 10, høyst sannsynlig under 8. Men på tross av dette stiller medlemmene likevel villig opp på møter og kanskje helst nachspiel gjennom perioden. Det er ankomsten av Knut Løvdal, Ebba og Herman Isene, og Hans M. Borchgrevink på slutten av syttitallet som igjen skal få fart i sakene. Da det glade åttitallet melder sin ankomst går koret inn i sin neste storhetstid.
1976 - 1991
"De Utvidede Nachspiel blir nachspielene “alvor”; punsj serveres de tilstedeværende; ledsaget af et kort foredrag over temaer som har sammenheng (om ikke alltid lige aapenbare) med sang eller godt drikke; helst tuftet paa det akademiske vrøvl."
En nærmest eksplosiv rekruttering og aktivitet oppstår da koret entrer det nye tiåret. Hans M. Borchgrevink holder et kapabelt og stramt tak på dirigentrollen med bare stemmegaffel til hjelp - han nektet (og nekter) å bruke piano. Høy aktivitet i det ganske land med konserter og oppdrag med påfølgende hektiske festligheter samt en ny folkelig interesse for korsang gjør sitt til at koret vokser til samme antall aktive sangere som i sin første storhetstid på tjuetallet. G.A.K tar også opp igjen fokuset på innspillingsvirksomhet og spiller inn både Bellman LP ("Bellmenn") og en nasjonalromantisk affære med noe varierende kvalitet. En "kuriosa" på denne LPen er siste spor på side B som er en overføring av HMV-innspillingen fra 1927 til et nyere format.
1991 - 2007
"Efter mandagens nachspiel er det ofte greit aa ha en rolig tirsdag med forstaaelse ikke minst fra halvdeler som der og da nok har fremstaatt som bedre og mer forstaaelsesfulle."
I 1995 spilte G.A.K inn sin mest kjente og mestselgende CD, Norges Skål – norske drikkeviser gjennom 200 år. Denne innspillingen er en hyllest til norske drikkesanger og inneholder 18 spor. Høsten 2001 deltok Guldbergs i en internasjonal korkonkurranse i Wien og fikk bronseplass blant 18 velskolerte kor fra hele verden. Dette ble fulgt opp med deltakelse i korkonkurranse i bl.a Finland utover 2000-tallet med varierende kvalitet og resultat. Sommeren 2007 var koret i Stockholm for å gå i Bellmans fotspor.
Dirigenter
| Dirigent | Periode |
|---|---|
| Ansgar Guldberg (1868-1924) | 1916-24 |
| Johannes Berg-Hansen (1882-1970) | 1924-32 |
| Arild Sandvold (1895-1984) | 19271 |
| Harald Brager-Nielsen (1900-1980) | 1932-36 |
| Olav Kielland (1901-1985) | 1936-40 |
| Harald Brager-Nielsen (1900-1980) | 1941 |
| Ingen virksomhet | 1941-46 |
| Torstein Grythe (1918-2009) | 1947 |
| Johannes Berg-Hansen (1882-1970) | 1947-49 |
| Gunnar Ihle (1911-1998) | 1949-55 |
| Rolf Østbye (1918-1993) | 1955-60 |
| Oskar Raaum (1916-2002) | 1960-64 |
| André Bongard (1920-1974) | 1964-73 |
| Hans Melchior Borchgrevink (1949- ) | 1973-84 |
| Nils Olav Aanonsen (1954- ) | Høst 1984 |
| Ivar Hanssen-Bauer (1960- ) | Vår 1985 |
| Nils Olav Aanonsen | 1985-1993 |
| Lars Notto Birkeland (1969- ) | 1993-1995 |
| Alf Knutsen | 1995-1996 |
| Margrethe Ek-Stenmo (1965- ) | 1996-2008 |
| Sigurd Engesnes (1974- ) | 2009-2018 |
| Trym Ramlo Ystad | 2018-2021 |
| Sigurd Engesnes (1974- ) | 2021- |
1Arild Sandvold dirigerte koret under plateopptak i 1927.
Øystein Fevang, Tapani Länsiö og Jukka-Pekka Saraste loset koret (sammen med Oslo Filharmoniske Kor og det finske mannskoret Otaniemen Kaiku) gjennom Jean Sibelius' Kullervo symfoni høsten 2007.
Kilder
- G.A.K: Sangselskabet G.A.K.: 1916 -1921, Oslo 1921
- Knut J. Andersen: Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kors Krønike, Oslo 1991
- Guldbergs Akademiske Kors nettsider