Gunerius Pettersen (1826–1892): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Gunerius Pettersen (1826–1892) (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:52

2 053 byte lagt til , 30. nov. 2023

m

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 355

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{thumb|Gunerius pettersen oljemaleri.jpg|Portrett av Gunerius Pettersen|maleri av [[Asta Nørregaard]]|1902}}
+'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]]''', også stavet ''Gunnerius'' Pettersen, (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var kjøpmann i Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius| Gunerius Pettersen]] i [[1852]].  Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].
 {{thumb|Guneriuspettersensgrav.jpg|Gunerius Pettersens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].}}
-'''[[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]]''' (født [[1826]] i [[Drøbak]], død [[1892]] i [[Kristiania]]) var en kjøpmann fra Kristiania. Han er mest kjent for at han startet forretningen [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]].  Blant hans barn var førstebibliotekar [[Hjalmar Pettersen (1856–1928)]].
-== Fra bondehandel til kjøpesenter ==
+Ifølge den vesle biografien om Gunerius i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet hos Skappel at Gunerius traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]] i Østre Aker.
-Ifølge en liten biografi om ham i boka "Nordmenn i eventyr og virkelighet" ønsket faren at han skulle inn i urmakeryrket, men Gunerius rømte hjemmefra som fjortenåring og dro til Christiania. Der fikk han jobb som visergutt hos kjøpmann Skappel i [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]. Det var mens han jobbet der at han traff kona, Iverine Grorud fra [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]] i Østre Aker. Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpnet i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt. I begynnelsen drev han ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.
-== Manufaktur og husflid ==
+== Gunerius: Fra bondehandel til kjøpesenter ==
-Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Gunerius var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]], og på industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref> I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne, i kategorien tekstilindustri, for "omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer" (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale for sine egg i kategorien Fjærkre.
+Den første butikken han drev selv var en liten bondehandel han åpna i mai 1852 i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], men etter hvert fikk han kjøpt patrisiergården på hjørnet av Storgata og Brugata, med tilhørende tomt og starta opp der i 1854.
+I begynnelsen drev Gunerius ren bondehandel, men utvida etter hvert til manufakturvarer - og ble blant landets største manufakturhandlere <ref>Juve 1952 Gunerius Pettersen. Fra bondehandel til stormagasin, side 146ff</ref>. Da han døde tok først enken <ref>Larssen 1938, side 246</ref>, seinere fire av de fem sønnene over og drev Gunerius videre som kjøpesenter. I 1902 var hundre personer ansatt i bedriften - i tillegg til 700 strikkersker som leverte varer til Gunerius. Seinere tok også tredje generasjon over familiebedriften.
+== Manufaktur, husflid og samfunnsengasjement ==
+{{thumb|Annonse i Framgang 31 10 1896.png|Gunerius Pettersen annonserte lokalt etter husflid og andre landbruksvarer å ta inn i forretningen i Oslo. Her fra Framgang, Lillehammer i 1896.}} Pettersen var engasjert i husflidsbevegelsen, og hadde et nettverk av husflidsprodusenter hvis varer ble solgt på Gunerius. Vevere hadde Iverine presset på for, og paret dro selv ut på [[Hadeland]] for å rekruttere <ref>Juve 1952, side 148</ref>. Ifølge blant annet skriftet Vårt Næringsliv fra 1936 var det en omfattende infrastruktur Gunerius satte i gang:
+{{sitat|Denne gløgge forretningsmann har sannsynligvis ved samtaler ved sine kunder fra landet fått det inntrykk at det var megen ledig arbeidskraft blandt landsbefolkningens kvinner [...] I 1863 hadde Gunerius Pettersen 150 vevstoler i gang bare på Hadeland. Hans handelsreisende tok så prøver av de ferdige töier med sig på sine reiser, og således blev disse hjemmevevede varer kjent over det hele land<ref>Vårt næringsliv, side 119-120</ref>.}}
+Pettersens virksomhet er særlig kjent for ettertida siden systemet han utvikla ble grundig beskrevet i [[Eilert Sundt]]s skrift Om Husfliden i Norge. Sundt roser Pettersen, og beskriver systemet med veversker i fast arbeid for en oppkjøper som kontrollerer produktene, skaffer råvarer og står for frakt og salg som en virksomhet "til husflidens ophjælp"<ref>Sundt side 184</ref>.
+Pettersen var en samfunnsengasjert mann med mange jern i ilden. For eksempel var han medlem av Foreningen til Fjærkræavlens Fremme i Norge <ref>Beretning om det 8de almindelige norske landbrugsmøde og Den 3die almidelige nordiske frøkongres i Trondhjem 1887, side 42</ref>, og han var medlem av [[Aggershuus Amts Landhuusholdningsselskab]]. På industriutstillingene i Christiania i 1871 og 1873 stilte Gunerius Pettersen ut håndvevde tøyer. I 1873 ble det framheva at disse hadde broderier inspirert av nasjonale åklemønstre. <ref>Dag Sveen. ''Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk: norsk treskjæring 1847-79. s. 150-155</ref>
+I ''Beretning om Den Norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania Sommeren 1883, og den dermed forbundne Landbrugsudstilling'' blir Pettersen nevnt som en av de prisbelønte utstillerne ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Den norske Industri- og Kunstutdstilling]]  i 1883 hvor han fikk sølvmedalje i kategorien tekstilindustri, for «omfattende virksomhed i Husflidsindustrien samt for Fabrikation af Skjærf og strikkede Uldvarer» (side 177), samt at han blant annet fikk hederlig omtale i landbruksavdelingen på samme utstilling for sine egg i kategorien Fjærkre.
 == Referanser ==
 <references/>
@@ Linje 18: / Linje 30: @@
 * Juve, Jørgen (red.) 1952. Nordmenn i eventyr og virkelighet. Programbyrået, Oslo.  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070805031}}.
 * Larssen, Aksel (red.) 1938. Oslo erhvervsliv gjennem hundre år 1838-1938. Det merkantile forlag, Oslo. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012112206274}}.
-* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.
+* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania : fra 1814 til 1900''. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}.
+* Sundt, Eilert. 1867. Om Husfliden i Norge: til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris. Kristiania.
+* Vårt næringsliv: industri, håndverk, banker, forsikring, handel og skibsfart i tekst og billeder. Blix forlag 1936.
 {{DEFAULTSORT:PETTERSEN, GUNERIUS}}