Gunnar Egil Christiansen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 12: | Linje 12: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000026712 Arkivportalen] | *[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000026712 «Gunnar Egil Christiansen» på Arkivportalen] | ||
*{{folketelling|pf01037045128101|Gunnar Eigil Christiansen|1900|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01037045128101|Gunnar Eigil Christiansen|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392068586|Gunnar Eigil Christiansen|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392068586|Gunnar Eigil Christiansen|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{hbr1-1|pf01037045128101|Gunnar Eigil Christiansen}} | |||
{{DEFAULTSORT:CHRISTIANSEN; GUNNAR E.}} | {{DEFAULTSORT:CHRISTIANSEN; GUNNAR E.}} |
Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:41
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Gunnar Egil Christiansen (født i Nes på Romerike 21. desember 1890, død på Hamar 24. januar 1979) var statsarkivar i Hamar fra 1921 til 1961.
Han vokste opp i Kristiania, som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge folketellingen for 1910 bodde familien i Johannes Bruns gate 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Thorolf Reidar.
Han tok examen artium 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med Neuberggata 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet cand.philol. 1916 og tok pedagogisk seminar 1917. Han var overlærer i Kristiansand 1916, amanuensis (senere arkivar) i Riksarkivet 1917, konstituert statsarkivar i Hamar 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.
Christiansen var formann i Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring og i styret for Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, styremedlem i Hedmark Historielag med mer, samt medredaktør av Bygd og Bonde. Han var forfatter av De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin, I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om Åker i Vang.
Arkivmateriale etter Christiansen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. På Arkivportalen heter det at «arkivet består i alt vesentlig av papirer som Christiansen etter sin avskjed i 1961 lot bli stående igjen i Statsarkivet i Hamar, og som han til dels fortsatte å arbeide med gjennom det meste av 1960-årene.»
Kilder og litteratur
- «Gunnar Egil Christiansen» på Arkivportalen
- Gunnar Eigil Christiansen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Gunnar Eigil Christiansen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Gunnar Eigil Christiansen i Historisk befolkningsregister