Gunnar Knudsens andre regjering: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg||Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen|1937}}
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg||Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen|1937}}
'''[[Gunnar Knudsens andre regjering]]''' ble utnevnt etter at stortingsvalget som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratli]]s regjering søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913.  
'''[[Gunnar Knudsens andre regjering]]''' ble utnevnt etter at stortingsvalget som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlie (1856-1939)|Jens Bratli]]s regjering søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913.  
Denne regjeringen opprettet [[Sosialdepartementet]] gjennom en reorganisering av Handelsdepartementet ved en kgl res av 3. juni 1913. Handelsdepartementets saker ble delt mellom det nye Sosialdepartementet og Utenriksdepartementet. Etter sterkt press fra handelsnæringen ble det imidlertid igjen opprettet et nytt handelsdepartement under navnet Handels- og Sjøfartsdepartementet, fra 1. oktober 1916.


Knudsen, som også var finansminster, ønsket en stram finanspolitikk, men [[første verdenskrig]] hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til regjeringens avgang 21. juni 1920. [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] dannet en mindretallregjering under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle [[Otto Blehr]].
Knudsen, som også var finansminster, ønsket en stram finanspolitikk, men [[første verdenskrig]] hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til regjeringens avgang 21. juni 1920. [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] dannet en mindretallregjering under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle [[Otto Blehr]].
Skribenter
95 257

redigeringer