Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Justert onlyinclude. Litteratur
Ingen redigeringsforklaring |
(Justert onlyinclude. Litteratur) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
<onlyinclude>Sønsteby var opprinnelig fra [[Rjukan]]. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra [[Notodden]], der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved [[Norsk Hydro]] som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster. | <onlyinclude>Sønsteby var opprinnelig fra [[Rjukan]]. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra [[Notodden]], der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved [[Norsk Hydro]] som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster. | ||
I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge [[middelskole]] og [[gymnas]]. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan. Den framvoksende fascismen og nazismen var en gjenganger i debattene i det lokale gymnassamfunnet. Det kan være noe av bakgrunnen for den usedvanlige konsentrasjonen av kjente navn fra motstandsbevegelsen blant denne ungdommen. I Sønstebys klasse på middelskolen gikk for eksempel [[Knut Haugland]] og [[Einar Skinnarland]], begge i likhet med Sønsteby tildelt [[Krigskorset]] for sin innsats. I samme kull gikk [[Halvor Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]] og [[Einar Nordgaard]]. I kullet etter finner vi tungtvannssabotørene [[Claus Hellberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]]. | I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge [[middelskole]] og [[gymnas]]. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.</onlyinclude> Den framvoksende fascismen og nazismen var en gjenganger i debattene i det lokale gymnassamfunnet. Det kan være noe av bakgrunnen for den usedvanlige konsentrasjonen av kjente navn fra motstandsbevegelsen blant denne ungdommen. I Sønstebys klasse på middelskolen gikk for eksempel [[Knut Haugland]] og [[Einar Skinnarland]], begge i likhet med Sønsteby tildelt [[Krigskorset]] for sin innsats. I samme kull gikk [[Halvor Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]] og [[Einar Nordgaard]]. I kullet etter finner vi tungtvannssabotørene [[Claus Hellberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]]. | ||
En antinazistisk vekker for Gunnar Sønsteby var Wolfgang Langhofs bok ''Myrsoldatene'' fra 1935. Den handlet om Hitlers konsentrasjonsleire helt i begynnelsen av hans regime. Det var Gunnars far som hadde bedt sønnen lese boka. Sønsteby forteller at foreldrene ikke var spesielt politisk aktive, men at de begge hadde en klar antifascistisk innstilling. De sympatiserte med den spanske lovlige republikkens kamp mot Franco. Da det ble spørsmål om støtte til Finland under [[Vinterkrigen]], var Sønstebys foreldre i begynnelsen redde for at dette kunne oppfattes som indirekte støtte til Tyskland. | En antinazistisk vekker for Gunnar Sønsteby var Wolfgang Langhofs bok ''Myrsoldatene'' fra 1935. Den handlet om Hitlers konsentrasjonsleire helt i begynnelsen av hans regime. Det var Gunnars far som hadde bedt sønnen lese boka. Sønsteby forteller at foreldrene ikke var spesielt politisk aktive, men at de begge hadde en klar antifascistisk innstilling. De sympatiserte med den spanske lovlige republikkens kamp mot Franco. Da det ble spørsmål om støtte til Finland under [[Vinterkrigen]], var Sønstebys foreldre i begynnelsen redde for at dette kunne oppfattes som indirekte støtte til Tyskland. | ||
Etter endt gymnas flyttet Sønsteby i [[1937]] til [[Oslo]]. Han gjennomførte førstegangstjeneste i [[HM Kongens Garde|Garden]], og hadde deretter flere småjobber og begynte å studere sosialøkonomi. Han hadde fra barndommen av vært en aktiv friluftsmann, først i fjellet ved Rjukan, og senere i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. | Etter endt gymnas flyttet Sønsteby i [[1937]] til [[Oslo]]. Han gjennomførte førstegangstjeneste i [[HM Kongens Garde|Garden]], og hadde deretter flere småjobber og begynte å studere sosialøkonomi. Han hadde fra barndommen av vært en aktiv friluftsmann, først i fjellet ved Rjukan, og senere i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
* Moland, Arnfinn: ''Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv''. Orion forlag, 2004. | * Moland, Arnfinn: ''Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv''. Orion forlag, 2004. | ||
* Moland, Arnfinn: Artikkel om Gunnar Sønsteby i Norsk biografisk leksikon, Oslo 2005. | * Moland, Arnfinn: Artikkel om Gunnar Sønsteby i Norsk biografisk leksikon, Oslo 2005. | ||
* ''Norsk lokalhistorisk magasin'' nr. 3 2010, intervju med Gunnar Sønsteby. | |||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s10.html#sonsteby-gunnar «Sønsteby, Gunnar»] i ''Norsk Krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s10.html#sonsteby-gunnar «Sønsteby, Gunnar»] i ''Norsk Krigsleksikon'' | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Sønsteby Gunnar Sønsteby] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Sønsteby Gunnar Sønsteby] på no.wikipedia.org | ||