Gunnulf Kleveland (1907–1993): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Kleveland (2).jpg|miniatyr|Gunnulf Kleveland        Kjelde: Norges filologer og realister, 1950]]
[[Fil:Kleveland (2).jpg|miniatyr|Gunnulf Kleveland        Kjelde: Norges filologer og realister, 1950]]
'''[[Gunnulf Kleveland (1907–1993(|Gunnulf Kleveland]]''' (fødd 13. juni 1907 i Evje, død 14. januar 1993) var ein norsk filolog og lektor.
'''[[Gunnulf Kleveland (1907–1993)|Gunnulf Kleveland]]''' (fødd 13. juni 1907 i [[Evje og Hornnes kommune|Evje]], død 14. januar 1993) var filolog og lektor.


Gunnulf Kleveland var son av bonden Olav Nilsson Kleveland (1841–1934) og Gunhild Torgeirsdotter Åneland (1870–1962). Han tok examen artium i 1928 og vart cand. philol. frå Universitetet i Oslo med latin og tysk som sidefag og norsk hovudfag i 1936.<ref name=":0">Ekrheim, Helga Sverdrup (1950). Norges filologer og realister. Stavanger: I hovedkommisjon hos Otto Floor's arvinger A/S. s. 447.</ref><ref name=":1">Studentene fra 1928. Oslo. 1953. s. 193.</ref> Han arbeidde som lærar og lektor ved Sarpsborg kommunale høyere almenskole frå 1937 til 1951, med eit avbrot frå 1947 til 1949, da han var lektor i norsk ved Stockholms högskola og reiselektor for Foreningen Norden i Sverige.<ref>Vik, Trygve (1958). Sarpsborg høyere almenskoles historie : 1858-1958. Sarpsborg: Sarpsborg kommune. s. 158, 185.</ref> Frå 1951 var han lektor ved Drammen offentlige høyere almenskole.<ref name=":1" />
Gunnulf Kleveland var son av bonden Olav Nilsson Kleveland (1841–1934) og Gunhild Torgeirsdotter Åneland (1870–1962). Han tok examen artium i 1928 og vart cand. philol. frå [[Universitetet i Oslo]] med latin og tysk som sidefag og norsk hovudfag i 1936.<ref name=":0">Ekrheim, Helga Sverdrup (1950). Norges filologer og realister. Stavanger: I hovedkommisjon hos Otto Floor's arvinger A/S. s. 447.</ref><ref name=":1">Studentene fra 1928. Oslo. 1953. s. 193.</ref> Han arbeidde som lærar og lektor ved Sarpsborg kommunale høyere almenskole frå 1937 til 1951, med eit avbrot frå 1947 til 1949, da han var lektor i norsk ved Stockholms högskola og reiselektor for [[Foreningen Norden]] i [[Sverige]].<ref>Vik, Trygve (1958). Sarpsborg høyere almenskoles historie : 1858-1958. Sarpsborg: Sarpsborg kommune. s. 158, 185.</ref> Frå 1951 var han lektor ved Drammen offentlige høyere almenskole.<ref name=":1" />


Kleveland var oppteken av å ta vare på Setesdals-tradisjon. Han nedteikna "Bryllupsmarsj" etter Knut Kleveland, ein folketone frå Evje. Bryllupsmarsjen er arrangert for orgel av Eilert Magnus Hægeland som også framførte han på fleire konsertar.<ref>«Tysdagssending i Valle Radio 20170905 – Setesdalswiki». www.setesdalswiki.no. Besøkt 8. september 2020</ref> Folkemusikken i Setesdal kom i 2019 inn på FNs liste over immateriell kulturarv.<ref>«UNESCO - Practice of traditional music and dance in Setesdal, playing, dancing and singing (stev/stevjing)». ich.unesco.org (engelsk).</ref> Gjennom å skrive ned bruremarsjen frå Evje har Kleveland vore med på arbeidet med å tryggje denne immaterielle kulturarven. Kleveland har også skrive ned minne om ferdsel langs landevegen i Evje tidleg på 1900-talet i teksten "Langs ein landeveg" i Jol i Setesdal 1974.<ref>«Jol i Setesdal 1974 – Setesdalswiki». www.setesdalswiki.no</ref><ref>Gunnulf Kleveland (1974). «Langs ein landeveg». Jol i Setesdal 1974: 23–25.</ref>
Kleveland var oppteken av å ta vare på Setesdals-tradisjon. Han nedteikna "Bryllupsmarsj" etter Knut Kleveland, ein folketone frå Evje. Bryllupsmarsjen er arrangert for orgel av [[Eilert Magnus Hægeland]] som også framførte han på fleire konsertar.<ref>«Tysdagssending i Valle Radio 20170905 – Setesdalswiki». www.setesdalswiki.no. Besøkt 8. september 2020</ref> Folkemusikken i Setesdal kom i 2019 inn på FNs liste over immateriell kulturarv.<ref>«UNESCO - Practice of traditional music and dance in Setesdal, playing, dancing and singing (stev/stevjing)». ich.unesco.org (engelsk).</ref> Gjennom å skrive ned bruremarsjen frå Evje har Kleveland vore med på arbeidet med å tryggje denne immaterielle kulturarven. Kleveland har også skrive ned minne om ferdsel langs landevegen i Evje tidleg på 1900-talet i teksten "Langs ein landeveg" i ''Jol i Setesdal'' 1974.<ref>«Jol i Setesdal 1974 – Setesdalswiki». www.setesdalswiki.no</ref><ref>Gunnulf Kleveland (1974). «Langs ein landeveg». Jol i Setesdal 1974: 23–25.</ref>


Kleveland utgav eit par skolebøker for latinfaget i den vidaregående skulen og omsette Plautus' Skrømtet (Mostellaria) til norsk (1982).<ref>Kraggerud, Egil (26. februar 2020). «Plautus». Store norske leksikon.</ref><ref>«Latinsk stiløving : versjon og retroversjon - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no.</ref><ref>«Kontrollspørsmål til romersk kulturhistorie». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com (norsk).</ref>
Kleveland laga eit par skolebøker for latinfaget i den vidaregående skulen og omsette Plautus' ''Skrømtet'' (''Mostellaria'') til norsk (1982).<ref>Kraggerud, Egil (26. februar 2020). «Plautus». Store norske leksikon.</ref><ref>«Latinsk stiløving : versjon og retroversjon - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no.</ref><ref>«Kontrollspørsmål til romersk kulturhistorie». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com (norsk).</ref>


Kleveland var styremedlem i Studentmållaget i Oslo hausten 1935.<ref>Studentmållaget i Oslo 50 år. Oslo. 1952. s. 183.</ref> Han var formann i Pedagogisk forening i Sarpsborg 1945–1947, og i 1952 vart han formann i Drammen lokallag av Foreningen Norden. Han var riddar av ordenen åt Filologisk Forening ved Universitetet i Oslo,  Den gylne ugle.<ref name=":0" />z<ref name=":1" />
Kleveland var styremedlem i [[Studentmållaget i Oslo]] hausten 1935.<ref>Studentmållaget i Oslo 50 år. Oslo. 1952. s. 183.</ref> Han var formann i Pedagogisk forening i Sarpsborg 1945–1947, og i 1952 vart han formann i Drammen lokallag av Foreningen Norden. Han var riddar av ordenen åt [[Filologisk Forening (UiO)|Filologisk Forening]] ved Universitetet i Oslo,  Den gylne ugle.<ref name=":0" /><ref name=":1" />


Gunnulf Kleveland gifta seg i 1949 med Elise Bo (19151996) frå Kongens Lyngby i Danmark. Elise Kleveland var også lektor ved Drammen offentlige høyere almenskole.<ref>Harald I. Gløersen (1966): Drammen latinskole gjennom 150 år, s. 186. Drammen: Harald Lyche & Co.</ref>
Gunnulf Kleveland gifta seg i 1949 med [[Elise Kleveland (1915–1996)|Elise Bo]] (1915–1996) frå Kongens Lyngby i Danmark. Elise Kleveland var også lektor ved Drammen offentlige høyere almenskole.<ref>Harald I. Gløersen (1966): Drammen latinskole gjennom 150 år, s. 186. Drammen: Harald Lyche & Co.</ref> Dei hadde ei dotter.<ref name=":1" />


== Referansar ==
== Referansar ==
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lektorer]]
[[Kategori:Lektorer]]
<references />
<references />
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Evje og Hornnes kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1907]]
[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
== Litteratur og kjelder ==
* {{Hbr1-1|pa00000000173016|Gunnulf Kleveland}}.
{{nn}}
{{DEFAULTSORT:Kleveland, Gunnulf}}