Gunvor Hofmo: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Gunvor Hofmo  vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. I adresseboka for 1927 er faren oppført på adressen [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]].
Gunvor Hofmo  vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949; som vi skal se var det noen avbrudd der hun hadde utenlandsopphold.


En tante og en onkel mistet livet i tyske konsentrasjonsleirer under krigen, og andre  slektninger ble arrestert og deportert, blant andre  onkelen, idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]]. Høsten 1940 møtte hun den  jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942), de ble venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Dette satte et sterk preg Gunvor Hofmo og påvirket hennes senere diktning.
Krigen ble hard for Hofmo. En tante og en onkel mistet livet i tyske konsentrasjonsleirer under krigen, og andre  slektninger ble arrestert og deportert, blant andre  onkelen, idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]]. Men det som skulle lage de dypeste sårene, og påvirke hennes liv og diktning mest, var møtet med den  jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942) høsten 1940. De ble nære venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Maiers dagbøker, som ble tatt vare av Hofmo, levner ingen tvil om at det var et kjærlighetsforhold mellom de to, selv om hun også var nølende i møtet med denne kjærligheten. I Hofmos første diktsamling, ''Jeg vil hjem til menneskene'' fra 1946, er savnet og sorgen til å ta og føle på:
 
{{sitat|Slik i en regnvåt kveldsstund<br/>
kjenner du det er henne,<br/>
en jødisk venninne de drepte,<br/>
hun hvis lik de lot brenne<br/>
sammen med tusen andres.<br/>
 
''Fra diktet «Møte» i ''Jeg vil hjem til menneskene''}}


Hofmo tok examen artium i 1945. Hun var i Paris høsten 1947 og i Bretagne våren 1950, og hadde ellers  flere opphold i andre europeiske byer, som København,  Stockholm, Amsterdam og London. Hun debuterte som lyriker med  ''Jeg vil hjem til menneskene''  i 1946.
Hofmo tok examen artium i 1945. Hun var i Paris høsten 1947 og i Bretagne våren 1950, og hadde ellers  flere opphold i andre europeiske byer, som København,  Stockholm, Amsterdam og London. Hun debuterte som lyriker med  ''Jeg vil hjem til menneskene''  i 1946.