323 357
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949; som vi skal se var det noen avbrudd der hun hadde utenlandsopphold. | Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949; som vi skal se var det noen avbrudd der hun hadde utenlandsopphold. | ||
Krigen ble hard for Hofmo. En tante og en onkel mistet livet i tyske konsentrasjonsleirer under krigen, og andre slektninger ble arrestert og deportert, blant andre onkelen, idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]]. Men det som skulle lage de dypeste sårene, og påvirke hennes liv og diktning mest, var møtet med den jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942) høsten 1940. De ble nære venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Maiers dagbøker, som ble tatt vare på av Hofmo, levner ingen tvil om at det var et kjærlighetsforhold mellom de to, selv om hun også var nølende i møtet med denne kjærligheten. I Hofmos første | Krigen ble hard for Hofmo. En tante og en onkel mistet livet i tyske konsentrasjonsleirer under krigen, og andre slektninger ble arrestert og deportert, blant andre onkelen, idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]]. Men det som skulle lage de dypeste sårene, og påvirke hennes liv og diktning mest, var møtet med den jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942) høsten 1940. De ble nære venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Maiers dagbøker, som ble tatt vare på av Hofmo, levner ingen tvil om at det var et kjærlighetsforhold mellom de to, selv om hun også var nølende i møtet med denne kjærligheten. I Hofmos første debutsamling, ''Jeg vil hjem til menneskene'' fra 1946, er savnet og sorgen til å ta og føle på: | ||
{{sitat|Slik i en regnvåt kveldsstund<br/> | {{sitat|Slik i en regnvåt kveldsstund<br/> | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
sammen med tusen andres.<br/> | sammen med tusen andres.<br/> | ||
<small>Fra diktet «Møte» i ''Jeg vil hjem til menneskene</small>}} | |||
Hofmo tok examen artium i 1945. Hun var i Paris høsten 1947 og i Bretagne våren 1950, og hadde ellers flere opphold i andre europeiske byer, som København, Stockholm, Amsterdam og London. | Hofmo tok examen artium i 1945. Foreldrene gikk fra hverandre, muligens allerede under krigen, men på offisielt noen år senere. Hun var i Paris høsten 1947 og i Bretagne våren 1950, og hadde ellers flere opphold i andre europeiske byer, som København, Stockholm, Amsterdam og London. Da mora i 1950 flytta inn i det nye [[Lille Ekeberg borettslag]], i [[Vårsvingen (Oslo)|Vårsvingen]] 3, flytta Hofmo og broren Thorolf inn sammen med henne. | ||
I 1953 hadde Hofmo et psykisk sammenbrudd og fikk diagnosen schizofreni året etter. Hun var, | I 1951 flytta Hofmo inn på ei hytte på [[Staubø]] ved [[Tvedestrand]], der hun i et par års tid levde i samboerskap med [[Astrid Tollefsen]]. Offisielt bodde hun fortsatt sammen med mora på Lille Ekeberg; dette var nok nødvendig for at mora i en tid med streng boligregulering skulle få beholde leiligheten. | ||
I 1953 hadde Hofmo et psykisk sammenbrudd og fikk diagnosen schizofreni året etter. Hun var, til og fra, innlagt på sykehus de neste årene, fram til utskrivningen fra Gaustad sykehus i 1975. Når hun var ute derfra bodde hun hos mora, og tidvis bodde også broren der. Også han slet med mentale helseutfordringer og var til og fra. I 1960 fikk mora ny leilighet i [[Enoks vei (Oslo)|Enoks vei]] 9, som tilhører samme borettslag, og både Gunvor og Thorolf Hofmo ble offisielt bosatt der. Etter at mora døde i 1969 tok de over leiligheten, og etter at også Thorolf Hofmo gikk bort i 1977 satt Gunvor Hofmo igjen med den alene. Hun ble boende der resten av sitt liv, de siste årene stort sett i ensomhet og isolasjon sett bort fra noen få venner som fikk innpass. | |||
Hofmos diktning faller i to faser: først de fem samlingene hun utga mellom 1946 og 1955, den andre de femten samlingene som kom mellom 1971 og 1994. Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. | Hofmos diktning faller i to faser: først de fem samlingene hun utga mellom 1946 og 1955, den andre de femten samlingene som kom mellom 1971 og 1994. Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. | ||
Gunvor Hofmo levde et anonymt liv i hovedstaden, | Gunvor Hofmo levde et anonymt liv i hovedstaden, etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten. Lenge fantes det også bare noen få kjente fotografier av henne. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
*Aftenposten 18. oktober 1995; nekrolog over Gunvor Hofmo av Jan E. Hansen. | *Aftenposten 18. oktober 1995; nekrolog over Gunvor Hofmo av Jan E. Hansen. | ||
*[https://nbl.snl.no/Gunvor_Hofmo Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Gunvor_Hofmo Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Norsk biografisk leksikon] | ||
*Hofmo, Gunvor: ''Jeg vil hjem til menneskene''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014090308006}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Hofmo,Gunvor}} | {{DEFAULTSORT:Hofmo,Gunvor}} | ||