Skribenter
95 756
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949 | Gunvor Hofmo vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949, avbrudd av utenlandsopphold. | ||
Krigen ble hard for Hofmo. En tante og en onkel mistet livet i tyske | Krigen ble hard for Hofmo. En tante og en onkel mistet livet i tyske [[konsentrasjonsleir]]e under krigen, og andre slektninger ble arrestert og deportert, blant andre onkelen, idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]]. Hennes fars eldste søster, [[Solveig Smedsrud (1891–1945)|Solveig Smedsrud]], døde under transport til Bergen-Belsen i 1945, og farens yngre bror [[Ola Hofmo (1905–1945)|Ola Hofmo]] døde i Mauthausen. Rolf Hofmo overlevde, og det gjorde også Gunvor Hofmos fetter [[Trygve Hofmo]]. | ||
Men det som skulle lage de dypeste sårene, og påvirke hennes liv og diktning mest, var møtet med den jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942) høsten 1940, da de var i frivillig arbeidstjeneste på en gård på [[Biri]]. De ble nære venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Maiers dagbøker, som ble tatt vare på av Hofmo, levner ingen tvil om at det var et kjærlighetsforhold mellom de to, selv om hun også var nølende i møtet med denne kjærligheten. I Hofmos første debutsamling, ''Jeg vil hjem til menneskene'' fra 1946, er savnet og sorgen til å ta og føle på: | Men det som skulle lage de dypeste sårene, og påvirke hennes liv og diktning mest, var møtet med den jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942) høsten 1940, da de var i frivillig arbeidstjeneste på en gård på [[Biri]]. De ble nære venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til [[Auschwitz]]. Maiers dagbøker, som ble tatt vare på av Hofmo, levner ingen tvil om at det var et kjærlighetsforhold mellom de to, selv om hun også var nølende i møtet med denne kjærligheten. I Hofmos første debutsamling, ''Jeg vil hjem til menneskene'' fra 1946, er savnet og sorgen til å ta og føle på: | ||
{{sitat|Slik i en regnvåt kveldsstund<br/> | {{sitat|Slik i en regnvåt kveldsstund<br/> | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Gunvor Hofmo levde et anonymt liv i hovedstaden, etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten. Lenge fantes det også bare noen få kjente fotografier av henne. Hun døde brått i oktober 1995, svekka av [[diabetes]] som hun hadde slitt med et par år, men uten noe langvarig sykeleie. | Gunvor Hofmo levde et anonymt liv i hovedstaden, etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten. Lenge fantes det også bare noen få kjente fotografier av henne. Hun døde brått i oktober 1995, svekka av [[diabetes]] som hun hadde slitt med et par år, men uten noe langvarig sykeleie. | ||
Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes. | Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||