Gunvor Hofmo: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Gunvor Hofmo faksimile annonse Aftenposten 1948.jpg|Faksimile fra Aftenposten 20. november 1948: annonse for Gunvor Hofmos bok ''Fra en annen virkelighet'' (Gyldendal).}}

'''[[Gunvor Hofmo]]''' (født 30. juni 1921 i [[Kristiania]], død 14. oktober 1995 i Oslo) var forfatter, gjerne regnet blant landets mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, til tross for at hennes  liv i stor grad var preget av psykisk sykdom. I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus, noe som også påvirket hennes egen diktning. Det samme gjorde tapet av den jødiske venninnen [[Ruth Maier]] under andre verdenskrig. Gunvor Hofmo levde et anonymt privatliv, og etter at hun ble syk lot hun seg ikke intervjue, leste ikke opp, og deltok ikke i samfunnsdebatten.

== Familie ==

== Liv og virke ==

Gunvor Hofmo  vokste opp i en arbeiderfamilie på Oslos østkant. Foreldrene bodde fra før hun ble født i [[Claus Riis' gate]] 7, øst for [[Iladalen]], og på papiret bodde hun der til omkring 1949; som vi skal se var det noen avbrudd der hun hadde utenlandsopphold.

Krigen ble hard for Hofmo. En tante og en onkel mistet livet i tyske konsentrasjonsleirer under krigen, og andre  slektninger ble arrestert og deportert, blant andre  onkelen, idrettspolitikeren [[Rolf Hofmo]]. Hennes fars eldste søster, [[Solveig Smedsrud (1891–1945)|Solveig Smedsrud]], døde under transport til Bergen-Belsen i 1945, og farens yngre bror [[Ola Hofmo (1905–1945)|Ola Hofmo]] døde i Mauthausen. Rolf Hofmo overlevde, og det gjorde også Gunvor Hofmos fetter [[Trygve Hofmo]].

Men det som skulle lage de dypeste sårene, og påvirke hennes liv og diktning mest, var møtet med den  jødiske flyktningen [[Ruth Maier]] (1920-1942) høsten 1940, da de var i frivillig arbeidstjeneste på en gård på [[Biri]]. De ble nære venner og tilbrakte mye tid sammen, før Maier ble arrestert i jøderazziaen 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Maiers dagbøker, som ble tatt vare på av Hofmo, levner ingen tvil om at det var et kjærlighetsforhold mellom de to, selv om hun også var nølende i møtet med denne kjærligheten. I Hofmos første debutsamling, ''Jeg vil hjem til menneskene'' fra 1946, er savnet og sorgen til å ta og føle på:

Hofmo tok examen artium i 1945. Foreldrene gikk fra hverandre, muligens allerede under krigen, men på offisielt noen år senere. Hun var i Paris høsten 1947 og i Bretagne våren 1950, og hadde ellers  flere opphold i andre europeiske byer, som København,  Stockholm, Amsterdam og London. Da mora i 1950 flytta inn i det nye [[Lille Ekeberg borettslag]], i [[Vårsvingen (Oslo)|Vårsvingen]] 3, flytta Hofmo og broren [[Thorolf Hofmo (1916–1977)|Thorolf Hofmo]] inn sammen med henne. Hennes søster Synnøve var gift og hadde to barn. Også de bodde en tid på Lille Ekeberg, før de fikk egen leilighet i et Oslo prega av stor bollignød.  

Etter hennes død ble det funnet flere uutgitte tekster innen prosa og diktning. Hennes forlag, [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], kontakta i forbindelse med begravelsen [[Jan Erik Vold]] for å få ham til å lese dikt under seremonien. Han ble etterpå invitert hjem til familien, og fikk innprenta hos dem at ingen papirer måtte kastes.  

== Ettermæle ==

Gjennom Jan Erik Volds arbeid med hennes etterlatte papirer, har mer blitt kjent om hennes liv. I ''Mørkets sangerske'' brukte han hennes dikt for å komme nærmere på henne, men også opplysninger fra familien, gamle familiealbum og alt annet som kunne kaste lys over mennesket og dikteren Gunvor Hofmo. I 2013 regisserte [[Otto Homlung]] stykket Tvillingsjelder for [[Riksteatret]]. Stykket tar for seg forholdet mellom Hofmo og Ruth Maier, og er i hovedsak basert på Volds bøker. [[Marit Østbye]] og [[Silje Storstein]] spilte Hofmo i to forskjellige deler av livet, mens [[Janne Heltberg]] spilte Maier.  

* {{hbr1-1|pc00000002734396|Gunvor Hofmo}}.

*Otto Homlung stykket Tvillingsjeler, om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Stykket var i hovedsak basert på Volds bøker.

* Maier, Ruth: ''Ruth Maiers dagbok''. Utg. Gyldendal. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110508191}}.

* ''Tvillingsjeler''. Utg. Riksteatret. Oslo. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061307510}}.

* Vold, Jan Erik: ''Mørkets sangerske''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405539}}.

[[kategori:Skeiv historie]]