Gustav Christiansen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (kategorisplitting)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gustav Christiansen.JPG|Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.}}
<onlyinclude>{{Thumb|Christiansen, Gustav.jpg|Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.|[[Martin Knoph]]}}


'''[[Gustav Christiansen]]''' (født [[26. oktober]] [[1877]] i [[Trondheim]], død samme sted [[13. desember]] [[1949]]) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og [[Steinkjer]].
'''[[Gustav Christiansen]]''' (født [[26. oktober]] [[1877]] i [[Trondheim]], død samme sted [[13. desember]] [[1949]]) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og [[Steinkjer]].


Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra [[Inderøy]]. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra [[1885]] til [[1890]]. Han dro til sjøs (med [[jekt]]) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i [[Trondenes kirke]]. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.  
Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra [[Inderøy]]. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i [[Inderøy kommune]] fra [[1885]] til [[1890]]. Han dro til sjøs (med [[jekt]]) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i [[Trondenes kirke]]. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.  
Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa [[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tids]] trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i [[Adresseavisen]]s trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i [[Steinkjer trykkeri A/S]] 1940–1947.</onlyinclude>  
Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa [[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tids]] trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S [[Indtrøndelagen]]s trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i [[Adresseavisen]]s trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i [[Steinkjer trykkeri A/S]] 1940–1947.</onlyinclude>  
{{thumb|Nidaros Avholdslag musikkforening.jpg|[[Nidaros Avholdslags musikkforening]] ca 1898. Vi ser 2. fiolinist Gustav Christiansen i første rekke som nr. tre fra venstre. |Ukjent. Fra ''Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944''.}}
{{Thumb|Orkesterforeningen i Steinkjer 1925.jpg| Orkesterforeningen i Steinkjer 26/4 1931 i Kommunelokalet som var overtatt fra [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]].Dirigent er Gustav Christiansen|Ukjent - Fra ''I dur og i moll''}}


{{thumb høyre|Steinkjer Orkesterforening.jpg| Orkesterforeningen i Steinkjer i Kommunelokalet 26/4 1931.Dirigent er Gustav Christiansen}}
{{Thumb|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] 10 år - 10/12 1923 med sin dirigent Gustav Christiansen|[[Gustav A. Behrends]]}}
 
{{thumb høyre|Stenkier Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]] 10 år - 10/12 1923 med sin dirigent Gustav Christiansen}}
[[Fil:Annonse fra Christiansens mannskvartett i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 18.12. 1934.jpg|Christiansen hadde tydeligvis også en mannskvartett i sving på 1930-tallet. (Annonse 18/12 1934)|thumb]]
[[Fil:Annonse fra Christiansens mannskvartett i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 18.12. 1934.jpg|Christiansen hadde tydeligvis også en mannskvartett i sving på 1930-tallet. (Annonse 18/12 1934)|thumb]]
{{thumb høyre|Steinkjer Ungdomskorps.JPG|Steinkjer Ungdomskorps ca 1938 med Gustav Christiansen som dirigent}}
{{Thumb|Steinkjer Ungdomskorps.JPG|[[Steinkjer Ungdomskorps]] ca 1938 med Gustav Christiansen som dirigent|Ukjent}}
{{thumb høyre|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg|Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne på Støren i 1937 med Gustav Christiansen i fremste rekke.}}
{{Thumb|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg|[[Trøndelag Arbeiderkorforbund]]s distriktsstevne på [[Støren]] i 1937 med Gustav Christiansen i fremste rekke.|Ukjent}}


== Sang og musikk ==
== Sang og musikk ==


Christiansen begynte å ta undervisning på fiolin og sang rundt år 1900, og allerede i 1903 ble han dirigent for [[Trondhjems Arbeiderpartis sangkor]]. Denne stillinga hadde han til 1910 med et avbrekk i 1906/07. Det gikk ikke lang tid etter at Christiansen overtok før Trondheimskoret fikk gjentatte henvendelser om å assistere ved møter og fester i den gryende arbeiderbevegelsens organisasjoner. Koret ble snart et viktig ledd innen partiet. Gustav Christiansen la særlig an på å gjøre koret til et arbeiderkor. Der partiet skulle ha en skikkelig fest ble det sangkoret som laget feststemningen, først og fremst gjennom å synge arbeidersanger som «Den var vor denne jord», «Snart dages det brødre» og «Internasjonalen» eller da Christiansen som solist sang valgsangen «Du må ikke svigte din pligt, kamerat». Han dannet også sitt eget kapell og dirigerte også et leilighetsorkester i Trondheim i mange år. Mens han var ansatt i Ny Tid samarbeidet han også med journalist [[Alv Schiefloe]] fra Steinkjer, og han medvirket i flere av revyene i [[Hjorten]] med melodier og arrangementer til visene som revyforfatter Schiefloe innledet Hjortens glansperiode med.
Vi vet ikke eksakt når Christiansen begynte å ta undervisning på fiolin og sang, men det må ha vært før århundreskiftet, for på slutten av 1890-åra var han annenfiolinist i [[Nidaros Avholdslags musikkforening]], som ble oppløst i 1902, og allerede i 1903 ble han dirigent for [[Trondhjems Arbeiderpartis sangkor]]. Denne stillinga hadde han til 1910 med et avbrekk i 1906/07. Det gikk ikke lang tid etter at Christiansen overtok før Trondheimskoret fikk gjentatte henvendelser om å assistere ved møter og fester i den gryende arbeiderbevegelsens organisasjoner. Koret ble snart et viktig ledd innen partiet. Gustav Christiansen la særlig an på å gjøre koret til et arbeiderkor. Der partiet skulle ha en skikkelig fest ble det sangkoret som laget feststemningen, først og fremst gjennom å synge arbeidersanger som «Den var vor denne jord», «Snart dages det brødre» og [[«Internasjonalen»]] eller da Christiansen som solist sang valgsangen «Du må ikke svigte din pligt, kamerat». Han dannet også sitt eget kapell og dirigerte også et leilighetsorkester i Trondheim i mange år. Mens han var ansatt i Ny Tid samarbeidet han også med journalist [[Alv Schiefloe]] fra Steinkjer, og han medvirket i flere av revyene i [[Hjorten]] med melodier og arrangementer til visene som revyforfatter Schiefloe innledet Hjortens glansperiode med.
I den første Steinkjerperioden; fra 1912 – til 1916 holdt han i gang et lite ensemble; Christiansens kapell som spilte ved festlige og høytidelige anledninger.
I den første Steinkjerperioden; fra 1912 – til 1916 holdt han i gang et lite ensemble; Christiansens kapell som spilte ved festlige og høytidelige anledninger.
    
    
Linje 31: Linje 31:
== Anekdote ==
== Anekdote ==


Steinkjer Orkesterforening var i gang med prøve i Folkets hus på Sneppen. En av bratsjistene var litt forsinket, og i det han pakket ut instrumentet ble Christiansen oppmerksom på ham og utbrøt: «Huff! Kjæm '''du''', no når det b`yjnnt å gå så bra».
Steinkjer Orkesterforening var i gang med prøve i Folkets hus på Sneppen. En av bratsjistene var litt forsinket, og i det han pakket ut instrumentet ble Christiansen oppmerksom på ham og utbrøt: «Huff! Kjæm '''du''', no når det b'yjnnt å gå så bra».


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 41: Linje 41:
* [[Steinkjer Damekor]]s protokoller.
* [[Steinkjer Damekor]]s protokoller.
* [[Steinkjer Arbeiderkor]]s protokoller.
* [[Steinkjer Arbeiderkor]]s protokoller.
* {{hbr1-1|pf01036806039741|Gustav Christiansen}}.


{{DEFAULTSORT:Christiansen, Gustav}}
{{DEFAULTSORT:Christiansen, Gustav}}
Linje 48: Linje 49:
[[Kategori:Dirigenter]]
[[Kategori:Dirigenter]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Nidaros Avholdslag]]
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]]
[[Kategori:Steinkjer Damekor]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}