Gustav Christiansen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Korr. enkelte feil i skrivemåte på hovedperson
(korr.)
m (Korr. enkelte feil i skrivemåte på hovedperson)
Linje 3: Linje 3:


Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra [[Inderøy]]. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra [[1885]] til [[1890]]. Han dro til sjøs (med [[jekt]]) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i [[Trondenes kirke]]. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.  
Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra [[Inderøy]]. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra [[1885]] til [[1890]]. Han dro til sjøs (med [[jekt]]) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i [[Trondenes kirke]]. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.  
Christensen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa [[Ny Tid]]s trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i [[Adresseavisen]]s trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i [[Steinkjer trykkeri A/S]] 1940–1947.</onlyinclude>  
Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa [[Ny Tid]]s trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i [[Adresseavisen]]s trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i [[Steinkjer trykkeri A/S]] 1940–1947.</onlyinclude>  
    
    
{{thumb høyre|Stenkier Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 10 år - 10/12 1923 med sin dirigent Gustav Christiansen}}
{{thumb høyre|Stenkier Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 10 år - 10/12 1923 med sin dirigent Gustav Christiansen}}
Linje 11: Linje 11:
== Sang og musikk ==
== Sang og musikk ==


Christiansen begynte å ta undervisning på fiolin og sang rundt år 1900, og allerede i 1903 ble han dirigent for [[Trondhjems Arbeiderpartis sangkor]]. Denne stillinga hadde han til 1910 med et avbrekk i 1906/07. Det gikk ikke lang tid etter at Christensen overtok før Trondheimskoret fikk gjentatte henvendelser om å assistere ved møter og fester i den gryende arbeiderbevegelsens organisasjoner. Koret ble snart et viktig ledd innen partiet. Gustav Christiansen la særlig an på å gjøre koret til et arbeiderkor. Der partiet skulle ha en skikkelig fest ble det sangkoret som laget feststemningen, først og fremst gjennom å synge arbeidersanger som «Den var vor denne jord», «Snart dages det brødre» og «Internasjonalen» eller da Christiansen som solist sang valgsangen «Du må ikke svigte din pligt, kamerat». Han dannet også sitt eget kapell og dirigerte også et leilighetsorkester i Trondheim i mange år. Mens han var ansatt i Ny Tid samarbeidet han også med journalist [[Alv Schiefloe]] fra Steinkjer, og han medvirket i flere av revyene i [[Hjorten]] med melodier og arrangementer til visene som revyforfatter Schiefloe innledet Hjortens glansperiode med.
Christiansen begynte å ta undervisning på fiolin og sang rundt år 1900, og allerede i 1903 ble han dirigent for [[Trondhjems Arbeiderpartis sangkor]]. Denne stillinga hadde han til 1910 med et avbrekk i 1906/07. Det gikk ikke lang tid etter at Christiansen overtok før Trondheimskoret fikk gjentatte henvendelser om å assistere ved møter og fester i den gryende arbeiderbevegelsens organisasjoner. Koret ble snart et viktig ledd innen partiet. Gustav Christiansen la særlig an på å gjøre koret til et arbeiderkor. Der partiet skulle ha en skikkelig fest ble det sangkoret som laget feststemningen, først og fremst gjennom å synge arbeidersanger som «Den var vor denne jord», «Snart dages det brødre» og «Internasjonalen» eller da Christiansen som solist sang valgsangen «Du må ikke svigte din pligt, kamerat». Han dannet også sitt eget kapell og dirigerte også et leilighetsorkester i Trondheim i mange år. Mens han var ansatt i Ny Tid samarbeidet han også med journalist [[Alv Schiefloe]] fra Steinkjer, og han medvirket i flere av revyene i [[Hjorten]] med melodier og arrangementer til visene som revyforfatter Schiefloe innledet Hjortens glansperiode med.
I den første Steinkjerperioden; fra 1912 – til 1916 holdt han i gang et lite ensemble; Christiansens kapell som spilte ved festlige og høytidelige anledninger.   
I den første Steinkjerperioden; fra 1912 – til 1916 holdt han i gang et lite ensemble; Christiansens kapell som spilte ved festlige og høytidelige anledninger.   
I 1913 var han en av initiativtakerne da [[Steinkjer arbeiderkor]] ble stiftet. I 1919 ble Grand Kinematograf solgt til Steinkjer kommune. Kinoen fikk navnet [[Stenkjær kommunale Kinematograf]], og hadde forestillinger på onsdager, lørdager og søndager. Steinkjer Arbeidersamfunns festlokale ble tatt i bruk som kinosal og det ble engasjert et firemanns ensemble under ledelse av Gustav Christiansen. Den [[27. august]] [[1932]] var det lydfilmpremiere i Steinkjer, med filmen «Den store barnedaapen». Dermed var det også slutt på ”levende musikk” i kinosalen. Da [[Steinkjer orkesterforening]] ble startet i [[1925]] var det med Christiansen som instruktør og dirigent og drivende kraft for orkesteret som etter et par år fikk et 30-talls musikere. Han ble på denne posten til 1936. Nå var han altså engasjert i (minst) fire instruktørstillinger, men han fikk tid til mer: Under Orkesterforeningens konsert i [[Steinkjer kirke]] 20. juni 1926 var han først og fremst dirigent, men så dirigerte han også det assisterende Steinkjer Arbeiderkor der han dessuten var solist. Da [[Steinkjer Damekor]] ble stiftet i 1934, hadde Christiansen også en finger med i sjølve stiftelsesprosessen. Selvsagt ble han Damekorets første dirigent; en posisjon han hadde til sommeren [[1938]]. I perioden 1936 til [[1940]] dirigerte han også [[Steinkjer ungdomskorps]].  
I 1913 var han en av initiativtakerne da [[Steinkjer arbeiderkor]] ble stiftet. I 1919 ble Grand Kinematograf solgt til Steinkjer kommune. Kinoen fikk navnet [[Stenkjær kommunale Kinematograf]], og hadde forestillinger på onsdager, lørdager og søndager. Steinkjer Arbeidersamfunns festlokale ble tatt i bruk som kinosal og det ble engasjert et firemanns ensemble under ledelse av Gustav Christiansen. Den [[27. august]] [[1932]] var det lydfilmpremiere i Steinkjer, med filmen «Den store barnedaapen». Dermed var det også slutt på ”levende musikk” i kinosalen. Da [[Steinkjer orkesterforening]] ble startet i [[1925]] var det med Christiansen som instruktør og dirigent og drivende kraft for orkesteret som etter et par år fikk et 30-talls musikere. Han ble på denne posten til 1936. Nå var han altså engasjert i (minst) fire instruktørstillinger, men han fikk tid til mer: Under Orkesterforeningens konsert i [[Steinkjer kirke]] 20. juni 1926 var han først og fremst dirigent, men så dirigerte han også det assisterende Steinkjer Arbeiderkor der han dessuten var solist. Da [[Steinkjer Damekor]] ble stiftet i 1934, hadde Christiansen også en finger med i sjølve stiftelsesprosessen. Selvsagt ble han Damekorets første dirigent; en posisjon han hadde til sommeren [[1938]]. I perioden 1936 til [[1940]] dirigerte han også [[Steinkjer ungdomskorps]].  
Skribenter
53 300

redigeringer